Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
128 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

historisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk historisch; fra latin historicus

Betydning og bruk

  1. som angår historien, som har historie (2) til emne eller formål
    Eksempel
    • ha store historiske kunnskaper;
    • historisk forskning;
    • et historisk atlas;
    • en historisk roman;
    • et historisk museum
  2. som er omtalt i historien, kjent fra historien, som historien gir sikker kunnskap om
    Eksempel
    • i historisk tid;
    • her på Eidsvoll er vi på historisk grunn;
    • en historisk begivenhet;
    • et historisk faktum;
    • boka gir et historisk korrekt bilde av hendingene;
    • ha historisk betydning;
    • et historisk øyeblikk

Faste uttrykk

  • historisk person
    person som virkelig har levd
  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
Artikkelside

betinget, betinga

adjektiv

Uttale

betinˊget eller  betinˊga

Betydning og bruk

  1. som er bestemt eller avhengig av en eller flere faktorer
    Eksempel
    • forståelsen er historisk betinget;
    • humoren er kulturelt betinget
  2. som det er knyttet visse forbehold eller begrensninger til
    Eksempel
    • være betinget optimist foran sesongen;
    • forestillingen fikk en betinget suksess;
    • få betinget ros

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • betinget fengsel
    eldre betegnelse på fengselstraff som kun blir avsonet dersom tiltalte begår en ny forbrytelse;
    fengsel med fullbyrdingsutsettelse
Artikkelside

sus

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av suse

Betydning og bruk

  1. susende, brusende lyd;
    Eksempel
    • sus av vind i trærne;
    • høre suset fra elva
  2. Eksempel
    • det ble ikke den helt store susen over arrangementet

Faste uttrykk

  • gjøre susen
    gjøre at noe går bra;
    være årsak til suksessen
    • portvin i sausen gjør susen
  • historisk/historiens sus
    stemning av noe opphøyd fra eldre tider eller noe som skjer nå, som vil få plass i historien
    • et hotell med historisk sus;
    • det er historiens sus over det som skjer nå
  • sus i serken
    fart og liv
    • korpset lagde sus i serken på 17. mai
  • sus og dus
    munter selskapelighet;
    turing, festing
    • han levde i sus og dus
Artikkelside

saga

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt saga ‘utsagn, fortelling’

Betydning og bruk

  1. norrøn, særlig islandsk, prosafortelling med mer eller mindre historisk grunnlag
    Eksempel
    • sagaen om Olav Tryggvason
  2. beretning om noe som hører svunne tider til;
    historie;
    skjebne, livsløp
    Eksempel
    • Norges saga;
    • hans saga ble kort

Faste uttrykk

  • en saga blott
    noe som hører fortiden til, som snart ikke fins lenger
    • brev i posten er snart en saga blott
  • være ute av sagaen
    ikke komme i betraktning mer;
    være død og borte
Artikkelside

presens

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

Betydning og bruk

  1. verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’
Artikkelside

øyeblikk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør øye (1 og blikk (1

Betydning og bruk

  1. svært kort stund
    Eksempel
    • det varte bare et øyeblikk;
    • vent et øyeblikk!
  2. bestemt tidspunkt;
    stund
    Eksempel
    • nyte øyeblikket;
    • et historisk øyeblikk

Faste uttrykk

  • for øyeblikket
    på det nåværende tidspunktet;
    nå
    • for øyeblikket ser alt bra ut
  • hvert øyeblikk
    når som helst
    • politiet kan dukke opp hvert øyeblikk
  • i neste øyeblikk
    like etter
    • han nektet først for så i neste øyeblikk å innrømme feilen
  • i samme øyeblikk
    samtidig
  • i siste øyeblikk
    i siste liten
  • i øyeblikket
    akkurat nå
    • i øyeblikket er det ingen krise i industrien
  • på et øyeblikk
    i løpet av svært kort tid
    • hodepinen var over på et øyeblikk
  • på øyeblikket
    med én gang
    • de ble sendt ut av landet på øyeblikket
Artikkelside

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Betydning og bruk

  1. som er laget eller kommet til for kort tid siden;
    som bare har vært i bruk en kort tid;
    motsatt gammel
    Eksempel
    • bilen er flunkende ny;
    • disse buksene er helt nye;
    • de har bygget seg nytt hus;
    • være ny i tjenesten;
    • godt nytt år!
  2. hittil ukjent
    Eksempel
    • botanikerne har funnet flere nye arter
  3. som skiller seg fra det som kommer før
    Eksempel
    • et nytt og bedre liv;
    • saken tok en ny vending
  4. som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
    Eksempel
    • en ny regjering;
    • begynne på ny linje
  5. som kommer igjen i en annen form, for eksempel omarbeidet, forbedret, økt eller lignende;
    fornyet
    Eksempel
    • nye krefter;
    • han regnes for en ny Ibsen

Faste uttrykk

  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • fra nytt av
    fra begynnelsen av
  • nyere tid
    • historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    • de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på ny
    om igjen
    • kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside

moderne

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘ny(ere)', av latin modo ‘nylig’, av modus, påvirket av mote; jamfør modus

Betydning og bruk

  1. som tilhører den nyeste tiden;
    som gjelder nåtiden
    Eksempel
    • i moderne tid;
    • moderne mennesker;
    • moderne historie
  2. som tilhører det nyeste på sitt område;
    som er på moten;
    Eksempel
    • moderne kunst;
    • en moderne skjorte;
    • legge om til moderne drift;
    • det er moderne med høye hæler i år

Faste uttrykk

  • moderne språk
    levende språk
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)
Artikkelside

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Betydning og bruk

  1. motsatt majoritet
    Eksempel
    • være i minoritet
  2. gruppe som utgjør et mindretall av folket i et land
    Eksempel
    • etniske minoriteter;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner
Artikkelside

materialisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. filosofisk retning som hevder at det eneste virkelige er stofflig, og at det åndelige er et produkt av materien
  2. livsholdning som legger stor vekt på materielle goder

Faste uttrykk

  • historisk materialisme
    i marxismen: historiesyn som hevder at all samfunnsutvikling blir bestemt av økonomiske forhold
Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

historisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk historisch; frå latin historicus

Tyding og bruk

  1. som vedkjem historia, som har historie (2) til emne eller føremål
    Døme
    • historisk atlas;
    • historisk forsking;
    • historisk kunnskap;
    • ein historisk roman;
    • eit historisk museum
  2. som er omtalt i historia, (vel)kjend frå historia;
    som historia gjev trygg kunnskap om
    Døme
    • eit historisk faktum;
    • ei historisk hending;
    • stå på historisk grunn;
    • eit historisk møte;
    • i historisk tid;
    • eit historisk korrekt bilete av hendingane

Faste uttrykk

  • historisk person
    person som verkeleg har levd
  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
Artikkelside

forløp, forlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tidsrom der noko går føre seg
  2. måte noko går føre seg på;
    Døme
    • forstå eit historisk forløp;
    • sjukdomen fekk eit uvanleg forløp
Artikkelside

vitne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Tyding og bruk

  1. person som har sett noko skje og som seinare kan fortelje om det;
    jamfør augevitne og tidsvitne
    Døme
    • vere vitne til ein historisk augeblink
  2. i jus: person som gjev utsegn i retten om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Døme
    • sakkunnig vitne;
    • møte som vitne i ei rettssak
  3. person som er til stades for å bekrefte at ei handling har gått føre seg på lovleg vis, til dømes ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • taust vitne
    • person som har sett noko som han eller ho ikkje fortel om
      • han var eit taust vitne til kva mora gjorde
    • noko som er på ein stad der noko hender
      • husa står som tause vitne om ei anna tid
    • indisium, spor (1, 1)
      • skothol i veggen er tause vitne om terroren
Artikkelside

sus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av suse

Tyding og bruk

  1. susande lyd;
    Døme
    • høyre susen frå elva
  2. Døme
    • det vart ikkje den heilt store susen over festen

Faste uttrykk

  • gjere susen
    gjere at noko går bra;
    vere årsak til suksess
    • det gode samarbeidet gjer susen
  • historisk sus
    dåm av noko opphøgd frå eldre tid eller noko som skjer no, som vil få plass i historia
    • det er eit historisk sus over samarbeidet som no tek form
  • sus av soge
    dåm av noko opphøgd frå eldre tid
    • det er ein sus av soge over denne plassen
  • sus i serken
    fart og liv
    • det blir fest og sus i serken
  • sus og dus
    munter hyggje;
    turing, festing
    • leve i sus og dus
Artikkelside

soge

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt saga ‘utsegn, forteljing’; samanheng med seie

Tyding og bruk

  1. noko som blir fortalt;
    forteljing
    Døme
    • fortelje ei soge frå det verkelege livet
  2. norrøn, særleg islandsk, prosaforteljing med meir eller mindre historisk grunnlag;
  3. (vitskap om) kulturutviklinga for menneska eller ein avgrensa del av denne utviklinga;
    Døme
    • ein av dei fremste leiarane i soga

Faste uttrykk

  • vere ute av soga
    ikkje lenger vere aktuell;
    vere ferdig (3)
Artikkelside

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’
Artikkelside

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Tyding og bruk

  1. som er laga eller komen til for kort tid sidan;
    som berre har vore i bruk ei kort tid;
    motsett gammal
    Døme
    • sykkelen er god som ny;
    • ta på seg nye sko;
    • dei har bygd nytt hus;
    • ho er ny i tenesta;
    • godt nytt år!
  2. ukjend til no
    Døme
    • astronomane oppdaga ei ny stjerne;
    • ho er eit nytt ansikt i politikken
  3. som skil seg ut frå det som har vore før
    Døme
    • ta ei ny vending;
    • eit nytt og betre liv
  4. som kjem etter eller i staden for noko av same slaget
    Døme
    • ei ny regjering;
    • byrje å skrive på ny linje
  5. som kjem att i ei anna form, til dømes omarbeidd, forbetra, auka eller liknande;
    fornya
    Døme
    • ho starta att med nye krefter;
    • bli rekna som ein ny Ibsen;
    • boka kom i ny utgåve

Faste uttrykk

  • den nye verda
    dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
  • frå nytt av
    frå byrjinga av
  • nyare tid
    • historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
      tidleg moderne tid
    • dei siste tiåra eller hundreåra
      • dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
      • den beste filmen frå nyare tid
  • på ny
    om igjen
    • oppdag heimbyen din på ny!
    • ho las boka på nytt
  • på nytt lag
    på ny
    • slåstkjempene rauk i hop på nytt lag
Artikkelside

moderne

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘ny(are)', av latin modo ‘nyleg’, av modus, påverka av mote; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. som høyrer til den nyaste tida;
    som gjeld notida
    Døme
    • i moderne tid;
    • moderne menneske;
    • dei studerer moderne historie
  2. som høyrer til det nyaste på sitt område;
    som er på moten;
    Døme
    • moderne kunst;
    • ei moderne bukse;
    • moderne fabrikkdrift;
    • det er moderne med høge hælar i år

Faste uttrykk

  • moderne språk
    levande språk
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)
Artikkelside

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Tyding og bruk

  1. motsett majoritet
    Døme
    • vere i minoritet
  2. gruppe som utgjer eit mindretal av folket i eit land
    Døme
    • etniske minoritetar;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknyting til eit land som staten har forplikta seg til å stø i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoritetar i Noreg er jødar, romanifolk/taterar, romar, kvener og skogfinnar
Artikkelside

materialisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. filosofisk hovudretning som hevdar at det einaste verkelege er stoffleg, og at det åndelege er avleidd av materien
  2. livshaldning som legg vekt på å nyte materielle gode

Faste uttrykk

  • historisk materialisme
    i marxismen: historiesyn som hevdar at all samfunnsutvikling blir bestemt av materielle (især økonomiske) forhold
Artikkelside
Side 1 av 7