Bokmålsordboka
minoritet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en minoritet | minoriteten | minoriteter | minoritetene |
Opphav
gjennom tysk, fra middelalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’Betydning og bruk
- motsatt majoritet
Eksempel
- være i minoritet
- gruppe som utgjør et mindretall av folket i et land
Eksempel
- etniske minoriteter;
- den kurdiske minoriteten i Tyrkia
Faste uttrykk
- nasjonal minoritetfolkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
- nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner