Bokmålsordboka
historisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| historisk | historisk | historiske | historiske |
Opphav
gjennom tysk historisch; fra latin historicusBetydning og bruk
- som angår historien, som har historie (2) til emne eller formål
Eksempel
- ha store historiske kunnskaper;
- historisk forskning;
- et historisk atlas;
- en historisk roman;
- et historisk museum
- som er omtalt i historien, kjent fra historien, som historien gir sikker kunnskap om
Eksempel
- i historisk tid;
- her på Eidsvoll er vi på historisk grunn;
- en historisk begivenhet;
- et historisk faktum;
- boka gir et historisk korrekt bilde av hendingene;
- ha historisk betydning;
- et historisk øyeblikk
Faste uttrykk
- historisk personperson som virkelig har levd
- historisk presenspresens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’