Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
140 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

gli, glide 1

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med glane

Betydning og bruk

  1. bevege seg mest mulig friksjonsløst;
    miste festet, skli
    Eksempel
    • skiene glir godt;
    • gli på isen;
    • gli ut av hendene på en;
    • sjalet gled ned fra skuldrene
  2. bevege seg jevnt og stille;
    skride, sige
    Eksempel
    • båten glir gjennom vannet;
    • blikket gled over klassen;
    • maten gled ned;
    • grunnen gled ut
  3. i overført betydning: flytte eller utvikle seg jevnt
    Eksempel
    • dagene glir over i hverandre;
    • han gled naturlig inn i gruppa
  4. fungere godt;
    gå lett
    Eksempel
    • få samtalen til å gli;
    • samarbeidet glir godt

Faste uttrykk

  • gli fra hverandre
    bli fremmed for hverandre;
    miste kontakten
Artikkelside

synke

verb

Opphav

samme opprinnelse som søkke (2

Betydning og bruk

  1. sige eller gli nedover;
    Eksempel
    • hjulene sank ned i søla;
    • grumset synker til bunns;
    • synke dypt ned i sofaen;
    • båten sprang lekk og sank
  2. bli lavere
    Eksempel
    • priser og lønninger sank;
    • nivået har sunket betraktelig;
    • temperaturen synker;
    • sangen steg og sank
    • brukt som adjektiv:
      • synkende temperaturer
  3. sige sammen;
    Eksempel
    • synke sammen;
    • synke i kne;
    • byggverket sank i grus
  4. gli inn eller trenge seg dypt inn
    Eksempel
    • kniven sank inn i ryggen hans
  5. fortape seg
    Eksempel
    • synke i drømmer
  6. Eksempel
    • synke maten

Faste uttrykk

  • være som sunket i jorda
    være sporløst borte
    • den hovedmistenkte er som sunket i jorda
Artikkelside

hålke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av hål

Betydning og bruk

glatt islag, særlig på vei eller gate
Eksempel
  • gli på hålka
Artikkelside

slippers

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, av slip ‘la gli’

Betydning og bruk

tøfler uten hælkappe
Artikkelside

slisk 2, sliske 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk schliesch

Betydning og bruk

  1. planke eller bjelke som brukes som underlag for noe som skal gli eller flyttes
  2. hengende hylle på skipsside til å kaste fisk på
Artikkelside

slippover

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; av slip over ‘la gli over’

Betydning og bruk

strikketrøye uten ermer til å dra over hodet;
jamfør pullover
Artikkelside

slippe, sleppe 2

verb

Opphav

norrønt sleppa

Betydning og bruk

  1. bli løs eller fri;
    få bevege seg fritt
    Eksempel
    • hun slapp ut av karantenen;
    • de slapp fra forfølgeren;
    • jeg slipper ikke fra hjemme i dag;
    • han prøvde å slippe unna politiet;
    • gislene ble sluppet fri;
    • vi slipper ikke inn i bygget;
    • varene har sluppet gjennom kontrollen;
    • vi slapp tidligere på skolen i dag
  2. bli fritatt eller spart for;
    bli kvitt;
    Eksempel
    • de slapp lett fra ulykken;
    • vi slipper å rydde i dag;
    • jeg slapp heldigvis å betale full pris;
    • de håper å slippe millitærtjenesten
  3. Eksempel
    • fatet slapp ut av hendene mine
  4. miste eller løsne taket i noe;
    la noe eller noen bevege seg fritt
    Eksempel
    • hun slapp koppen i gulvet;
    • han slipper hunden løs;
    • selja slipper barken;
    • slipp meg!
    • sykdommen har sluppet taket;
    • de slapp ham ut av fengselet;
    • hun slapp sinnet løs
  5. la seg gli;
    falle
    Eksempel
    • slippe seg ned fra en gren
  6. slutte å interessere;
    slutte å holde fast ved
    Eksempel
    • ideen ville ikke slippe meg;
    • de ville ikke slippe samtaleemnet
  7. bryte av;
    stanse
    Eksempel
    • vi begynner igjen der vi slapp

Faste uttrykk

  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • slippe opp for
    gå tom for noe;
    bli lens for noe
    • vi har sluppet opp for melk
  • slippe seg
    om småbarn: begynne å gå uten støtte
  • slippe til
    få plass;
    få være med
    • han slipper ikke til på kjøkkenet
  • slippe ut av seg
    plumpe ut med (noe en ikke burde si)
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk
Artikkelside

slipp 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, av slip ‘gli, smette’

Betydning og bruk

bane eller renne som små og mellomstore fartøyer kan hales opp på for ettersyn og reparasjoner;
Eksempel
  • dra båten opp på slippen
Artikkelside

slikke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. berøre med tungen;
    la tungen gli over;
    Eksempel
    • kua slikker salt;
    • katten slikker seg;
    • maten var så god at de slikket av tallerkenen;
    • de slikket i seg isen
  2. bevege seg som tunger
    Eksempel
    • flammene slikket oppover veggen

Faste uttrykk

  • slikke seg om munnen
    ha lyst på noe
  • slikke sine sår
    prøve å komme til krefter igjen;
    prøve å komme seg igjen etter et nederlag
  • slikke sol
    sole seg;
    nyte sola
Artikkelside

slede

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sleði

Betydning og bruk

  1. kjøredoning på to meier
    Eksempel
    • kjøre med hest og slede
  2. del av maskin eller apparat som kan gli eller skyves fram og tilbake
Artikkelside

Nynorskordboka 74 oppslagsord

gli, glide 1

glida

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med glane (2 og glense

Tyding og bruk

  1. røre seg tilnærma friksjonslaust på eit underlag;
    miste festet, skli
    Døme
    • skiene glir dårleg;
    • såpa glei ut av hendene;
    • gli bortover isen;
    • eg glei på isen og brekte armen
  2. flytte seg jamt og stilt;
    skride, sige
    Døme
    • maten glei ned;
    • skipet glei på vatnet;
    • grunnen glei ut;
    • døra glei sakte opp;
    • la auga gli over landskapet
  3. i overført tyding: flytte eller utvikle seg jamt
    Døme
    • tydingane glir over i kvarandre;
    • gli inn i faste vanar
  4. fungere godt;
    gå lett
    Døme
    • samarbeidet glir godt;
    • få spelet til å gli;
    • samtala glir ikkje

Faste uttrykk

  • gli frå kvarandre
    bli framande for kvarandre;
    miste kontakten
Artikkelside

søkke 2

søkka

verb

Opphav

norrønt søkkva

Tyding og bruk

  1. sige eller gli nedetter
    Døme
    • båtane støytte i hop og sokk;
    • sola sokk i havet;
    • grumset søkk ned på botnen;
    • hjula sokk ned i gjørma;
    • snøen søkk i hop
  2. bli lågare
    Døme
    • prisane søkk;
    • talet på medlemer har sokke
    • brukt som adjektiv:
      • søkkande elevtal
  3. sige saman;
    Døme
    • søkke saman;
    • søkke i kne
  4. gli inn eller trengje seg djupt inn
    Døme
    • øksa sokk godt inn i treleggen
  5. gje ein dump, kjøvd lyd
    Døme
    • han gjekk i bakken så det sokk;
    • det sokk i heile huset av smellen
  6. gje eit rykk
    Døme
    • det sokk i henne da ho høyrde det

Faste uttrykk

  • vere som sokken i jorda
    vere heilt borte
    • sykkelen er som sokken i jorda
Artikkelside

slippers

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av slip ‘la gli’

Tyding og bruk

tøflar utan hælkappe
Artikkelside

slisk 2, sliske 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk schliesch

Tyding og bruk

  1. bjelke eller planke brukt til underlag for noko som skal gli eller flyttast;
  2. hengande hylle på ei skipsside til å kaste fisk på
Artikkelside

slippover

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av slip over ‘la gli over’

Tyding og bruk

strikketrøye utan ermar til å dra over hovudet;
jamfør pullover
Artikkelside

slipp 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av slip ‘gli, smette’

Tyding og bruk

bane eller renne som små og mellomstore fartøy kan dragast opp på for ettersyn og vøling;
Døme
  • dra båten opp på slippen
Artikkelside

slikke

slikka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. røre med tunga;
    la tunga gli over;
    Døme
    • kua slikkar salt;
    • katten slikkar seg;
    • maten var så god at dei slikka av tallerkenen;
    • dei slikka i seg isen
  2. røre seg som tunger
    Døme
    • elden slikka oppover veggen

Faste uttrykk

  • slikke seg om munnen
    ha lyst på noko
  • slikke sol
    sole seg;
    nyte sola
  • slikke såra sine
    prøve å kome til krefter att;
    prøve å kome seg att etter eit nederlag
Artikkelside

sleppe 3

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa; av sleppe (2

Tyding og bruk

  1. miste eller løyse taket i noko;
    late noko eller nokon røre seg fritt;
    jamfør sleppe (2
    Døme
    • ho sleppte koppen i golvet;
    • dei har sleppt buskapen på beite;
    • han sleppte hunden laus;
    • selja slepper borken;
    • slepp meg!
    • sjukdomen har sleppt henne;
    • dei sleppte han ut av fengselet;
    • han sleppte gråten laus
  2. la seg gli;
    falle
    Døme
    • sleppe seg ned frå ei grein
  3. slutte å interessere;
    slutte å halde fast ved
    Døme
    • ideen ville ikkje sleppe meg;
    • dei ville ikkje sleppe samtaleemnet
  4. bryte av;
    stanse
    Døme
    • vi tek til att der vi sleppte

Faste uttrykk

  • sleppe av syne
    ta auga frå;
    ikkje følgje med på
    • eg kan ikkje sleppe ungane av syne
  • sleppe seg
    om småbarn: byrje å gå utan hjelp
  • sleppe ut av seg
    buse ut med (noko ein burde teie med)
  • som sleppt ut av ein sekk
    plutseleg og kraftig
    • stormen kom som sleppt ut av ein sekk
Artikkelside

sleip 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sleip (2

Tyding og bruk

  1. særleg brukt i fleirtal: glatte stokkar eller trestammer til underlag for noko som skal slepast fram;
  2. bjelke, planke eller liknande til underlag for noko som skal gli eller flyttast;
  3. noko som blir brukt til å slepe noko på

Faste uttrykk

  • køyre på sleip
    dra ein stokk med berre den eine enden av han på sleden og den andre slepande langs bakken
Artikkelside

slede

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sleði

Tyding og bruk

  1. køyredoning på to meiar
    Døme
    • køyre med hest og slede
  2. del av ein maskin eller eit apparat som kan gli eller skuvast att og fram
Artikkelside