Bokmålsordboka
segne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å segne | segner | segna | har segna | segn! |
| segnet | har segnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| segna + substantiv | segna + substantiv | den/det segna + substantiv | segna + substantiv | segnende |
| segnet + substantiv | segnet + substantiv | den/det segnede + substantiv | segnede + substantiv | |
| den/det segnete + substantiv | segnete + substantiv | |||
Opphav
norrønt signaBetydning og bruk
sige sammen
Eksempel
- segne av utmattelse;
- segne under en tung bør