Bokmålsordboka
søkke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å søkke | søkker | sakk | har søkket | søkk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| søkken + substantivsøkket + substantiv | søkket + substantiv | den/det søkne + substantiv | søkne + substantiv | søkkende |
Opphav
norrønt søkkvaBetydning og bruk
- sige eller gli nedover;
Eksempel
- søkke sammen;
- søkke i jorda;
- sleden søkker dypt i snøen;
- skuta sakk på grunt vann
- gi en dump lyd
Eksempel
- han gikk i bakken så det sakk;
- det kom et smell så det sakk i hele huset
- gi et rykk
Eksempel
- det sakk i henne da hun hørte det