Nynorskordboka
styve
styva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å styvaå styve | styver | styvde | har styvd | styv! |
| har styvt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| styvd + substantiv | styvd + substantiv | den/det styvde + substantiv | styvde + substantiv | styvande |
| styvt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt stýfa; av stuvTyding og bruk
- hogge toppen (av tre);felle (hogge ned) tre
- klippe, skjere ned
Døme
- styve greinene på frukttre
- fly, gli i lufta med strake, rolege venger