Bokmålsordboka
svive
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svive | sviver | sveivsvev | har svivd | sviv! |
| svivet | har svivet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| svivd + substantiv | svivd + substantiv | den/det svivde + substantiv | svivde + substantiv | svivende |
| svivet + substantiv | svivet + substantiv | den/det svivede + substantiv | svivede + substantiv | |
| den/det svivete + substantiv | svivete + substantiv | |||
Opphav
norrønt svífaBetydning og bruk
- snu seg i en ring;gå rundt;dreie seg
Eksempel
- hjulet begynte å svive
- gli til siden
Eksempel
- bilen sveiv i svingen
- holde seg oppe i lufta uten å falle;
Eksempel
- gå og svive
Faste uttrykk
- svive for enstå vagt for en
- det sviver for meg at vi var der for lenge siden
- svive og gågå smått og sakte;
fortsette uforandret;
rusle og gå- takk, det sviver og går