Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
22 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
fritid
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fri
(
2
II)
Betydning og bruk
tid da en har fri fra arbeid, skole
eller lignende
Eksempel
ha lite
fritid
;
utnytte
fritiden
sin
;
det er slikt jeg gjør i
fritiden
Artikkelside
mekke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
arbeide med maskiner og mekanikk
;
reparere, skru på
Eksempel
han
mekker
stadig på den gamle motorsykkelen
;
all fritid går med til å
mekke
bil
Artikkelside
temahefte
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hefte der en tar for seg et bestemt
tema
(1)
Eksempel
temahefter
som behandler ungdom og deres arbeid, utdanning og fritid
Artikkelside
hytte
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
hütte
‘lite, fattigslig (tre)hus’
Betydning og bruk
hus som brukes i ferie og fritid
Eksempel
ha
hytte
ved sjøen
;
være på hytta i ferien
som etterledd i ord som
campinghytte
turisthytte
enkelt
ly
(
1
I)
bygd av bar eller lignende
Eksempel
bygge en hytte av kvister
som etterledd i ord som
barhytte
snøhytte
smeltehytte
;
glasshytte
rom i kjøretøy, på båter eller lignende
Eksempel
dekket og hytta på båten
Artikkelside
folk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
folk
Betydning og bruk
gruppe mennesker som hører sammen i slekt, historie eller kultur
;
nasjon
(1)
,
folkeslag
,
folkegruppe
,
stamme
(
1
I
, 3)
Eksempel
det norske
folk
;
folket
vårt
;
være ett
folk
;
alle folk på jorda
;
et europeisk folk
;
folket i nord
;
samiske folk
særlig i ubestemt flertall:
menneske
(2)
Eksempel
treffe
folk
;
folk
på gata
;
snakke med folk
;
be folk på middag
;
det var mange folk på bussen
;
leve av å hjelpe folk
;
unge folk
;
gamle folk
;
det kommer folk
;
her bor det folk
;
det er folk i huset
som etterledd i ord som
kjentfolk
kvinnfolk
mannfolk
i
bestemt form
entall: borgerne i et land, en by eller en bygd
;
befolkning
Eksempel
herskerne og
folket
;
være valgt til å tjene folket sitt
;
folket i bygda
;
folkets røst
;
ha tillit til folket
;
folket har talt
som etterledd i ord som
byfolk
bygdefolk
grendefolk
gruppe alminnelige personer uten særlig makt eller rikdom
;
den gemene hop
,
folk flest
,
allmue
Eksempel
vanlige folk
;
en mann av folket
;
det er uro blant folk
;
få informasjonen ut til folket
;
komme folket til gode
;
ha folket i ryggen
;
være en del av folket
person i en
arbeidsstyrke
;
mannskap
Eksempel
hyre
folk
;
sjefen behandler
folkene
sine godt
;
rekruttere flere folk
gruppe personer med tilknytning til en
stand
(
1
I)
,
aktivitet
(2)
,
yrke
(
2
II)
eller lignende
Eksempel
folk i næringslivet
;
folk i musikkbransjen
som etterledd i ord som
avholdsfolk
fagfolk
kulturfolk
målfolk
pressefolk
rikfolk
sjøfolk
de fleste
;
man
(
2
II)
,
en
(
1
I
, 1)
Eksempel
folk er rare
;
folk vil ha mer fritid
;
hva skal folk tro?
skikkelig
(1)
menneske
Eksempel
når skal det bli folk av deg?
nå må vi oppføre oss som folk
Faste uttrykk
blant folk
i offentligheten
;
rundt andre mennesker
nå er vi blant folk
;
like seg best blant folk
folk flest
folk i sin alminnelighet
;
flertallet
noe som kommer folk flest til gode
;
musikk for folk flest
folk og fe
folk og (hus)dyr
dyrke mat til folk og fe
;
det ble kaldt for både folk og fe
hver og en
;
alle
både folk og fe har sett forestillingen
Artikkelside
diktere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
dicere
‘si foran, befale’
Betydning og bruk
lese opp til ordrett nedskriving
;
jamfør
diktat
(
1
I)
Eksempel
diktere
et brev til sekretæren
kreve gjennomført
;
befale
Eksempel
seierherren dikterte fredsbetingelsene
;
jeg lar meg ikke
diktere
!
innvirke på
;
forårsake
Eksempel
kravet om kortere arbeidstid er diktert av ønsket om mer fritid
Artikkelside
fyrabend
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
viravent
, opprinnelig ‘aften før helligdag’
Betydning og bruk
fritid etter dagens arbeid
Eksempel
gjøre noe på
fyrabend
Artikkelside
frivakt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fri
(
2
II)
Betydning og bruk
fritid mellom to vakter,
for eksempel
til sjøs
mannskap som ikke har vakt
Artikkelside
balanse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
balanˊse
;
balanˊgse
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
bilanx
‘med to skåler’
Betydning og bruk
vektstang(system) til å holde noe i likevekt
Eksempel
balansen
i et ur
(evne til)
likevekt
Eksempel
holde, miste
balansen
;
være ute av
balanse
;
turnere har god balanse
i overført betydning: det at to eller flere aspekter er passelig tilpasset hverandre
;
harmoni
Eksempel
finne en god balanse mellom jobb og fritid
;
balansen
mellom tilbud og etterspørsel
oversikt over
formue
på et bestemt tidspunkt
Eksempel
sette opp
balanse
ved årsskiftet
likevekt mellom inntekter og utgifter i et regnskap
;
saldo
Eksempel
regnskapet viser
balanse
Artikkelside
otium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
oˊtsium
Opphav
latin
Betydning og bruk
fritid og hvile, særlig brukt om tiden etter at en person har trukket seg tilbake fra yrkeslivet
Eksempel
nyte sitt
otium
Artikkelside
Nynorskordboka
10
oppslagsord
fritid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
fri
(
2
II)
Tyding og bruk
tid da ein har fri frå arbeid, skule
eller liknande
Døme
ha mykje fritid
;
bruke fritida godt
;
kva gjer du i fritida?
dette er slikt eg gjer på fritida
Artikkelside
balanse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
balanˊse
;
balanˊgse
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
bilanx
‘med to skåler’
Tyding og bruk
vektstong(system) til å halde noko i jamvekt
Døme
balansen i eit ur
(evne til)
jamvekt
;
likevekt
Døme
halde, miste balansen
;
vere ute av balanse
;
turnaren hadde god balanse
i overført tyding: det at to eller fleire aspekt er høveleg tilpassa kvarandre
;
harmoni
Døme
finne ein god balanse mellom jobb og fritid
;
balansen mellom tilbod og etterspurnad
;
sjeleleg balanse
oversyn
(2)
over
formue
Døme
setje opp balanse ved årsskiftet
jamvekt mellom inntekter og utgifter i ein rekneskap
;
saldo
Døme
rekneskapen viser balanse
Artikkelside
frivakt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
fri
(
2
II)
Tyding og bruk
fritid mellom to vakter,
til dømes
til sjøs
Døme
ha frivakt
;
lese på frivakta
(vakt)mannskap som ikkje er på vakt
Døme
tørne ut frivakta
Artikkelside
behøve
behøva
verb
Vis bøying
Uttale
behøˊve
Opphav
gjennom
bokmål
,
frå
lågtysk
;
jamfør
behov
Tyding og bruk
ha bruk for
;
trenge
(
1
I)
,
turve
Døme
behøve meir fritid
vere nøydd til
Døme
slik behøver det ikkje vere
Artikkelside
folk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
folk
Tyding og bruk
gruppe menneske som høyrer saman i slekt, historie eller kultur
;
nasjon
(1)
,
folkeslag
(1)
,
folkegruppe
,
stamme
(
1
I
, 3)
Døme
det norske folket
;
folket vårt
;
eit lite folk
;
alle folk på jorda
;
eit asiatisk folk
;
folket i nord
særleg i ubunden fleirtal:
menneske
(2)
Døme
treffe folk
;
folk på gata
;
snakke med folk
;
det var mange folk på toget
;
leve av å hjelpe folk
;
unge folk
;
gamle folk
;
det kjem folk
;
her bur det folk
;
det er folk i huset
;
vere i lag med folk
;
ute blant folk
som etterledd i ord som
kjensfolk
kvinnfolk
mannfolk
i bunden form eintal: borgarane i eit land, ein by eller ei bygd
Døme
tene folket sitt
;
folket i bygda
;
ha lit til folket
;
folket har talt
som etterledd i ord som
byfolk
bygdefolk
grendefolk
gruppe alminnelege personar utan særskild makt eller rikdom
;
folk flest
,
allmuge
Døme
vanlege folk
;
ei kvinne av folket
;
nå ut til folket
;
kome folket til gode
;
ha folket i ryggen
;
vere ein del av folket
person i ein
arbeidsstyrke
;
mannskap
(
1
I)
, dei tilsette,
stab
(3)
Døme
leige folk
;
folk og farkost
;
rekruttere fleire folk
gruppe menneske med sams tru, interesse, verksemd, særmerke
eller liknande
Døme
folk i næringslivet
;
folk i filmbransjen
som etterledd i ord som
båtfolk
forretningsfolk
høgrefolk
idrettsfolk
kontorfolk
kristenfolk
målfolk
rikfolk
sjøfolk
skulefolk
dei fleste
;
ein
(
1
I)
Døme
folk er rare
;
folk vil ha meir fritid
;
kva skal folk tru?
skikkeleg og sedeleg menneske
Døme
gjere folk av nokon
;
no må du oppføre deg som folk
gift par
som etterledd i ord som
kårfolk
ektefolk
sjølvefolk
Faste uttrykk
folk flest
folk i det heile
;
fleirtalet
noko som kjem folk flest til gode
;
musikk for folk flest
folk og fe
folk og (hus)dyr
dyrke mat til folk og fe
;
det vart kaldt for folk og fe
kvar og ein
;
einkvan
(2)
vere omtykt av både folk og fe
Artikkelside
arbeid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
arbe
(
i
)
t
‘strev’
Tyding og bruk
verksemd som fører til eit visst mål eller resultat
Døme
arbeid og fritid
;
vere i arbeid
;
ha inntektsgjevande arbeid
;
leggje arbeid i noko
;
krevje mykje arbeid
;
ha noko under arbeid
;
gjere godt arbeid
;
få arbeidet unna
;
setje folk i arbeid
;
arbeid i heimen
;
arbeidet gjekk lettare etter kvart
fast, lønt verksemd
;
jobb
Døme
ha fast arbeid
;
gå på arbeid
;
vere utan arbeid
;
ha folk i arbeid
resultat, produkt av
arbeid
(1)
Døme
dei skriftlege arbeida til elevane
;
det siste arbeidet hans er det beste
i fysikk: energioverføring ved at ei kraft verkar på ein gjenstand
Artikkelside
fyrabend
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
viravent
,
opphavleg
‘heilagdagsaftan’
Tyding og bruk
fritid etter ferdig arbeidsdag
Døme
gjere noko på
fyrabend
Artikkelside
otium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
oˊtsium
Opphav
latin
Tyding og bruk
fritid og kvile, særleg brukt om tida etter at ein person har drege seg attende frå yrkeslivet
Døme
nyte sitt otium
Artikkelside
omgrep
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
begreb
og
tysk
Umgriff
‘det å gripe om noko’
Tyding og bruk
klart avgrensa og allmenngyldig førestilling om dei karakteristiske fellestrekka ved ein viss type ting, vesen eller fenomen
Døme
omgrepet ‘fred’
;
grammatiske omgrep
;
eit juridisk omgrep
grunnleggjande forståing
;
oppfatning
(2)
,
idé
(1)
Døme
etter mine omgrep er dette ei dårleg løysing
;
fritid var eit ukjent omgrep for dei
velkjend førestilling
Døme
oljebyen Stavanger er no eit omgrep
Artikkelside
skule
1
I
,
skole
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skóli, skúli
,
gjennom
lågtysk
schole
;
frå
gresk
skhole
‘fritid nytta til lærd verksemd’
Tyding og bruk
institusjon som driv regelbunden opplæring og undervisning
Døme
skulen
byrjar kring 20. august
;
ho arbeidde i
skulen
;
den vidaregåande
skulen
som etterledd i ord som
danseskule
grunnskule
høgskule
krigsskule
privatskule
bygning som er innretta til å drive undervisning i
;
skulebygning
Døme
byggje ny
skule
;
ha lang veg til
skulen
elevar og lærarar ved ein
skule
(
1
I
, 2)
Døme
heile
skulen
hadde fri i går
krins eller retning innanfor eit område, særleg vitskap og kunst
Døme
framveksten av ein ny
skule
innanfor historiefaget
livsrøynsler som utviklar og formar ein person
Døme
arbeidet som nattevakt vart ein god skule
;
dei hadde gått i ein hard skule
Faste uttrykk
av den gamle skulen
prega av gammaldags tankegang
han var bonde av den gamle skulen
danne skule
bli føredøme eller modell for ei ny retning (innan kunst, musikk, vitskap
eller liknande
)
halde skule
gje undervisning
livets skule
røynsler i livet som er med på å utvikle og forme ein
ta nokon i skule
kritisere nokon og seie kva som er rett og gale
;
irettesetje
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100