Bokmålsordboka
diktere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å diktere | dikterer | dikterte | har diktert | dikter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| diktert + substantiv | diktert + substantiv | den/det dikterte + substantiv | dikterte + substantiv | dikterende |
Opphav
av latin dicere ‘si foran, befale’Betydning og bruk
- lese opp til ordrett nedskriving;jamfør diktat (1
Eksempel
- diktere et brev til sekretæren
- kreve gjennomført;befale
Eksempel
- seierherren dikterte fredsbetingelsene;
- jeg lar meg ikke diktere!
- innvirke på;forårsake
Eksempel
- kravet om kortere arbeidstid er diktert av ønsket om mer fritid