Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
5682 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
dom
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
fransk
;
opprinnelig av
latin
domus
(
Dei
) ‘(Guds) hus’
Betydning og bruk
domkirke
Eksempel
restaurere fasaden på domen
Artikkelside
date
1
I
,
deite
1
I
verb
Vis bøyning
Uttale
deiˋte
Opphav
fra engelsk
Betydning og bruk
treffe noen en eller flere ganger med det formål å bli kjærester
Eksempel
begynne å date en ny person
;
de datet hverandre en god stund
Artikkelside
mayday
substantiv
ubøyelig
Uttale
meiˊdei
Opphav
gjennom
engelsk
;
fra
fransk
m’aidez
‘hjelp meg’
Betydning og bruk
internasjonalt nødsignal for fly og skip
Artikkelside
kulturkritikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kritikk av dei
kulturelle
verdiene i et samfunn
Eksempel
den radikale kulturkritikken
Artikkelside
Nynorskordboka
5678
oppslagsord
dei
2
II
pronomen
Vis bøying
Opphav
av
dei
(
2
II)
Tyding og bruk
3.
person
,
fleirtal
av
han
,
ho
(
2
II)
,
det
(
1
I)
Døme
dei er heime begge to
;
såg du dei?
Liv, Knut og barna deira
;
boka er deira
ubunde
pronomen
:
ein
(
1
I
, 1)
,
folk
Døme
dei seier så mangt
Artikkelside
dei
1
I
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þeir
,
genitiv
þeir
(
ra
)
Tyding og bruk
fleirtal
av
den
eller
I det
dei husa (der)
;
ho hadde pengar, men dei såg han aldri
;
spør dei som veit det
;
dei heime
;
epla var gode, dei
i uttrykket
og d-
og dei andre (i følgjet)
Kari og dei
;
det er no deira syn
Artikkelside
dei
3
III
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
dei
(
2
II)
Tyding og bruk
fleirtal
av
den
(
2
II)
eller
IV det
Døme
dei store husa
;
dei andre
;
dei beste
Artikkelside
trump
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
trampe
(
2
II)
Tyding og bruk
egen og tverr person
;
vriompeis
Døme
han var ein skikkeleg trump
stor, tung og stiv skapning
farge i kortspel som blir gjeven ein større verdi enn dei andre fargene
;
trumf
(1)
Døme
leggje ein trump
avgjerande argument
eller liknande
som gjer at ein vinn
;
trumf
(3)
Døme
ha ein trump i bakhand
;
opposisjonen sat med trumpen
geværkolbe
Artikkelside
kjøtleg
,
kjøttleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kjǫtligr
Tyding og bruk
som gjeld kroppen og dei fysiske behova og begjæret han har
;
lekamleg
(1)
,
sanseleg
(2)
Døme
dei kjøtlege lystene våre
;
ho er kjend for å ha ein kjøtleg natur
som har felles biologisk avstamming
Døme
våre kjøtlege foreldre
Artikkelside
krype
krypa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
krjúpa
Tyding og bruk
om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
Døme
ormen kraup bortover
om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å
krype
(1)
;
røre seg på alle fire
;
krabbe
(
2
II
, 1)
,
kravle
(1)
Døme
krype på alle fire
;
krype gjennom vindauget
;
ho er alt kropen i seng
røre seg tungt og seint
Døme
bilen kraup opp bakken
;
temperaturen har krope oppover dei siste dagane
om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
dra seg saman
;
krympe
(1)
Døme
plagget kraup i vask
;
krype saman i redsle
te seg audmjukt
;
smiske
Døme
krype for sjefen
ha ei ekkel kjensle
;
grøsse
Døme
kjenne kor det kryp oppetter ryggen
Faste uttrykk
alt som kan krype og gå
alle folk
alt som kunne krype og gå, var møtt fram
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
ein må lære å krype før ein kan gå
ein må lære det mest grunnleggjande først
krype til krossen
audmykje seg
ved å krype til krusifikset og gjere bot
;
angre seg
søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside
ting
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ting
(
2
II)
Tyding og bruk
omstende i tilværet eller naturen
;
sak
(7)
,
målemne
,
tilhøve
(1)
Døme
eg må snakke med deg om ein ting
;
mange ting kom i vegen
;
visse ting tyder på det
;
ho har lett for å gløyme ting
;
sånne ting likar eg ikkje
;
endringa er ein god ting for oss alle
;
dei viktige tinga i livet
noko som førekjem eller finn stad
;
gjerning
(2)
,
handling
(1)
,
fenomen
(1)
,
hending
Døme
utføre store ting
;
dei venta seg mange ting av han
;
oppleve fæle ting
;
det gjekk føre seg merkelege ting
;
gjere ting i lag
;
drive med andre ting
mindre stykke av fysisk masse
;
gjenstand
(1)
,
emne
(
1
I
, 2)
Døme
kjøpe inn ting ein treng
;
pakke saman tinga sine
;
ha huset fullt av ting
;
ha vakre ting rundt seg
kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid
eller
fag
Døme
ho kan sine ting
;
lære nye ting
;
han er god på mange ting
i bunden form eintall:
løysinga
(
1
I)
,
poenget
Døme
tingen med brokkoli er å dampe han i smør
;
tingen er berre at han er litt sjenert
Faste uttrykk
ikkje den ting
ikkje noko
det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
ingen ting
ikkje noko
;
ingenting
(
2
II)
ho visste ingen ting
ting og tang
ofte brukt om gjenstandar:
eit og anna
finne fram ting og tang frå kjellaren
;
butikken sel ting og tang til badet
;
diskutere ting og tang under møtet
Artikkelside
snorkle
snorkla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
symje under vatn med
snorkel
(1)
Døme
dei var ute og snorkla i fjæra
Artikkelside
sjå sitt snitt
Tyding og bruk
sjå eit godt høve
;
lure seg til
;
Sjå:
snitt
Døme
det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe
;
eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang
Artikkelside
snødag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dag da det fell mykje snø, eller det ligg mykje snø
Døme
dei første snødagane i år førte til glatte vegar
;
på dei beste snødagane er det mange i skitrekket
Artikkelside
1
2
3
…
568
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
568
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100