Nynorskordboka
snorkel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein snorkel | snorkelen | snorklar | snorklane |
Opphav
gjennom engelsk, frå tysk; same opphav som snirkelTyding og bruk
- pusterøyr for undervassymjarar
Døme
- dukke med snorkel og briller
- røyr for lufttilførsel og eksosutslepp på ubåtar