Nynorskordboka
snorkel
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein snorkel | snorkelen | snorklar | snorklane |
Opphav
gjennom engelsk, frå tysk; same opphav som snirkelTyding og bruk
- pusterøyr for undervassymjarar
Døme
- dukke med snorkel og briller
- røyr for lufttilførsel og eksosutslepp på ubåtar