Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
79 treff
Bokmålsordboka
43
oppslagsord
posthorn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
post
(
4
IV)
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: signalhorn som ble brukt for å varsle om at postbudet var klar til å levere og ta imot post
emblem
for postverket i mange land
Artikkelside
hode
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫfuð
Betydning og bruk
kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
Eksempel
få en snøball i
hodet
;
ha vondt i
hodet
;
slå noen i
hodet
;
et troll med tre
hoder
person
,
individ
Eksempel
pålegge befolkningen skatt per
hode
;
det blir 500 kroner per hode
som etterledd i ord som
hengehode
overhode
rotehode
åndsevne
,
forstand
(1)
;
tanker
(
1
I)
Eksempel
ha
hodet
fullt av planer
;
det er bare sport som står i
hodet
på dem
;
ikke være helt riktig i
hodet
;
fordreie
hodet
på noen
;
kunne noe i hodet
øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et
hode
(1)
Eksempel
en fele med utskåret
hode
som etterledd i ord som
brevhode
kålhode
rivehode
salathode
Faste uttrykk
bli rød i hodet
bli opphisset
bruke hodet
tenke klokt
nå må du bruke hodet her
bry hodet sitt med noe
spekulere på eller gruble over noe vanskelig
dette trenger du ikke bry hodet ditt med
bøye hodet
vise tegn på ydmykhet, skam
eller
sorg
følge sitt eget hode
ikke bry seg om råd fra andre
få noe inn i hodet på noen
få noen til å forstå eller lære noe
læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gå på hodet
falle forover
gå til hodet på
bli ør eller beruset
vinen gikk rett til hodet på meg
bli overmodig
suksessen gikk til
hodet
på henne
ha et godt hode
være intelligent
hun har et godt hode
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
nå har vi endelig hodet over vannet
;
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
ha stort hode og lite vett
være dum
ha tak over hodet
ha husrom
henge med hodet
være motløs eller nedtrykt
holde hodet høyt
vise tegn på stolthet eller selvfølelse
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
hull i hodet
dumt, vanvittig,
bort i natta
;
høl i huet
klø seg i hodet
vise tegn på rådvillhet
kreve noens hode på et fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet
;
forlange noen ofret som syndebukk
la hodene rulle
begå massehenrettelse
nådeløst avsette eller dømme ledende personer
legge hodet i bløt
spekulere grundig over noe
lyst hode
flink og intelligent person
han er klassens lyse
hode
med hodet i hendene
initiativløs
;
uten å gjøre noe
med hodet under armen
uten å tenke
;
ikke bruke hodet
med løftet hode
med stolthet
;
med selvtillit
miste hodet
miste fatningen
;
bli rådvill
han mister hodet når han blir stresset
over hodet på noen
ligge på for høyt nivå for målgruppen
forelesningen gikk over hodet på studentene
ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
beslutningen ble tatt over
hodet
på de ansatte
regne i hodet
regne i tankene, uten oppskrevne tall
riste på hodet
gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
sette/stille saken på hodet
snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
kommunen har satt saken på hodet
;
forsvarerne stiller saken på hodet
sette seg noe i hodet
være fast bestemt på å gjennomføre noe
;
få en fiks idé som en ikke vil forandre på
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess
;
da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer
eller lignende
stikke hodet fram
våge å tre fram eller vise seg
hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
stikke hodet i sanden
ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
stå på hodet
stå opp ned
være endevendt eller i vill uorden
hele huset sto på hodet etter festen
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
vokse en over hodet
vinne over en
;
ta makten fra en
alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet
Artikkelside
bære bud om
Betydning og bruk
varsle
;
Se:
bud
,
bære
Eksempel
bære bud om bedre tider
Artikkelside
si fra
Betydning og bruk
gi beskjed om
;
melde, varsle
;
Se:
si
Eksempel
hun sa fra om at hun ikke kunne komme
;
sier du fra når du går?
Artikkelside
si
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
segja
Betydning og bruk
uttrykke med ord eller tale
;
ytre
(
3
III)
,
uttale
(
2
II
, 1)
Eksempel
si noe morsomt
;
hun sier at det regner
;
sa du noe?
han sa god natt til oss
;
de har knapt sagt et ord i hele dag
fortelle
;
meddele, varsle
Eksempel
folk sier han drikker
;
ikke si det til noen
;
det blir sagt at det spøker her
uttrykke
(2)
;
bety
Eksempel
hva vil kunstneren si med dette kunstverket?
navnet sier meg ingenting
framføre en personlig vurdering
;
erklære, hevde, mene
Eksempel
jeg kan ikke si jeg liker det
;
hva sier du til dette?
hva vil folk si?
avtale
(
1
I
, 1)
, fastsette
Eksempel
la oss si i morgen klokka ni
;
da sier vi det sånn
gi lyd
;
sende ut en lyd
Eksempel
pang, sa pistolen
;
kua sier mø
spå
;
varsle
Eksempel
det gikk som hun sa
;
var det ikke det jeg sa
;
det er ikke godt å si hva hun forstod
Faste uttrykk
det vil si
med andre ord
;
det betyr
;
forkortet
dvs.
første termin, det vil si januar, februar og mars
du kan så si
det har du rett i
for å si det med
for å
sitere
for å si det med Aasen: «Gjev eg var i eit varmare land!»
ha noe å si
ha betydning eller innflytelse
;
være viktig
seieren hadde noe å si på motivasjonen til spillerne
;
alder har ikke noe å si i denne sammenhengen
kort sagt
med få ord, i sammendrag
kort sagt var det en genial idé
;
kort sagt må vi bry oss mer om hverandre
lettere sagt enn gjort
vanskeligere å utføre enn det ser ut til
å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
si fra
gi beskjed om
;
melde, varsle
hun sa fra om at hun ikke kunne komme
;
sier du fra når du går?
si fra seg
gi avkall på
;
gi opp
han sa fra seg vervet som leder
si fram
presentere et dikt, en bønn
eller lignende
utenat
;
deklamere
(1)
han sa fram et vers for klassen
si ja
være enig, godkjenne
si opp
avskjedige en arbeidstaker
bedriften måtte si opp flere ansatte
gi beskjed om at en avslutter et arbeidsforhold
jeg har sagt opp jobben min
avslutte eller avbestille et
abonnement
, en kontrakt
eller lignende
han sa opp avisen
si på
utsette på
;
kritisere, innvende mot
det er ingenting å si på stilen hennes
;
sjefen hadde mye å si på arbeidet vårt
;
det var lite å si på arbeidslysten
som sagt
brukt for å referere til eller oppsummere noe som nylig har blitt sagt tidligere
som sagt kan vi spare mye penger på denne måten
;
målet vårt er, som sagt, å arrangere en vellykket festival
som sagt, så gjort
slik det ble planlagt eller avtalt, ble det også utført, ofte raskt og effektivt
så å si
nesten, bortimot
stadion var så å si fullsatt
Artikkelside
spå
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spá
;
beslektet
med
latin
specere
‘se’
Betydning og bruk
si hva som skal hende i framtiden (ved hjelp av overnaturlige evner)
Eksempel
spå
i kaffegrut
;
en kjerring som for rundt og
spådde
folk
;
tarotkortene spår et vanskelig valg for deg
bære bud om
;
varsle
Eksempel
bli
spådd
en stor framtid
;
det er
spådd
snø til natta
;
svalene
spår
regn, de flyr så lavt
anta, regne med
;
formode
Eksempel
jeg spår at han får jobben
Artikkelside
bry seg med
Betydning og bruk
vise interesse for
;
umake seg med
;
Se:
bry
Eksempel
hun hadde ikke tid til å bry seg med uvesentligheter
;
de hadde ikke brydd seg med å varsle pressen
Artikkelside
melde fra
Betydning og bruk
varsle
;
Se:
melde
Eksempel
de meldte fra om brannen
Artikkelside
over hodet på noen
Betydning og bruk
Se:
hode
ligge på for høyt nivå for målgruppen
Eksempel
forelesningen gikk over hodet på studentene
ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
Eksempel
beslutningen ble tatt over
hodet
på de ansatte
Artikkelside
bebude
verb
Vis bøyning
Uttale
bebuˊde
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
varsle om
;
kunngjøre
;
forutsi
Eksempel
finansministeren bebuder skattelette
brukt som
adjektiv
:
den
bebudede
prisøkningen
Artikkelside
Nynorskordboka
36
oppslagsord
åtvare
åtvara
verb
kløyvd infinitiv:
åtvara
Vis bøying
Opphav
av
åt
(
2
II)
og
vare
(
3
III)
Tyding og bruk
gjere nokon merksam på noko eller nokon ein bør akte seg for
;
varsle
(1)
,
formane
,
vare
(
3
III
, 1)
Døme
eg åtvara han, men han gjekk likevel
;
det gjeld å åtvare dei før det er for seint
;
åtvare mot glatte vegar
Artikkelside
varsku
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
samanheng
med
vare
(
2
II)
;
vare
(
3
III)
og
sky
(
3
III)
Tyding og bruk
varsle om noko farleg
;
åtvare
Døme
varsku om brann
gje melding om noko
Døme
varsku meg når de kjem
Artikkelside
vare
3
III
vara
verb
kløyvd infinitiv:
vara
Vis bøying
Opphav
norrønt
vara
;
samanheng
med
var
(
3
III)
Tyding og bruk
varsle
,
åtvare
vakte
,
akte
Faste uttrykk
vare seg
vere varsam
Artikkelside
bod
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
boð
;
samanheng
med
by
(
2
II)
Tyding og bruk
beskjed
(1)
,
bodskap
(1)
,
melding
(2)
Døme
sende bod etter nokon
;
få eit tungt bod
påbod
;
føresegn
(1)
Døme
følgje dei boda som er gjevne
;
dei ti boda
;
det første bodet er å få finansieringa på plass
det å
by
(
2
II
, 4)
, særleg i samband med auksjon
;
tilbod om ein viss pris
Døme
gje bod på noko
person som bringer brev, varer eller liknande
Døme
vere eit bod for ein annan
som etterledd i ord som
avisbod
Faste uttrykk
bere bod om
varsle
(3)
bere bod om lysare tider
harde bod
vanskelege tilhøve
der var harde bod i trettiåra
Artikkelside
posthorn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
post
(
4
IV)
Tyding og bruk
om eldre forhold: signalhorn brukt for å varsle at postbodet var klar til å levere og ta imot post
emblem
for postverket i mange land
Artikkelside
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv:
bera
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vyrdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(3)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gje resultat
bere i seg
innehalde
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere seg åt
oppføre seg, te seg
;
fare åt
bere seg merkeleg åt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg
;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet
;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen
;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
melde
3
III
melda
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘forråde’
Tyding og bruk
seie frå om ei ulovleg handling til styresmaktene, særleg politiet
Døme
melde saka til lensmannen
;
bli meld for ærekrenking
gje til kjenne
;
gje beskjed om, varsle
;
kunngjere, rapportere
Døme
kven kan eg melde?
melde brann
;
melde forfall
;
det er meldt regn
;
avisene melder om nye kampar ved fronten
;
har du noko nytt å melde ?
sende
tekstmelding
Døme
kan du melde meg når du er komen heim?
i kortspel: gje til kjenne (det spelet ein trur ein har kort til)
Døme
melde to spar
;
melde pass
;
det er din tur til å melde
gje ei (skriftleg) vurdering av
;
omtale offentleg
Døme
melde nye bøker
;
han melde plata i avisa
Faste uttrykk
med respekt å melde
om eg så må seie
;
orsak uttrykket
;
sant å seie
dette er, med respekt å melde, berre tøv
melde frå
varsle
dei melde frå om brannen
melde inn
registrere som medlem
melde seg inn i eit lag
;
dei melde klubben inn i forbundet
melde opp
registrere for eksamen eller anna prøve
melde seg opp til eksamen
;
det er trafikkskulane som melder opp elevar til oppkøyring
melde på
registrere som deltakar
ho melde seg på franskurset
;
skiforbundet har meldt han på til løpet
melde seg
(møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen
;
melde seg til teneste
;
det har meldt seg ni søkjarar
vise seg, kome
vanskane melder seg
;
sjukdomen melde seg alt i barndomen
melde ut
seie opp medlemskap
ho melde seg ut av partiet
;
dei vil melde landet ut av EU
ikkje lenger vere ein del av
du kan ikkje melde deg ut av samfunnet
Artikkelside
seie av
Tyding og bruk
fortelje, melde
;
varsle noko
;
Sjå:
seie
Døme
du får seie av når du vil gå
Artikkelside
seie
seia
verb
kløyvd infinitiv:
seia
Vis bøying
Opphav
norrønt
segja
Tyding og bruk
uttrykkje med ord eller tale
;
ytre
(
3
III)
,
uttale
(
1
I
, 1)
Døme
ho seier at det regnar
;
vil du seie noko?
han sa god natt
;
ho har ikkje sagt eit ord i heile dag
fortelje
;
melde
(
3
III
, 2)
,
varsle
(1)
Døme
folk seier han drikk
;
ikkje sei det til nokon
;
dei seier at det spøkjer her
;
kan du seie at eg kjem for seint i dag?
uttrykkje
(2)
;
bety
Døme
kva vil kunstnaren seie med dette verket?
dette sa meg ingenting
gje ei personleg fråsegn
;
hevde, meine
Døme
kva seier du til dette?
eg kan ikkje seie eg liker det
;
kva vil folk seie?
avtale
(
2
II
, 1)
, fastsetje
Døme
så seier vi 1500 kr for arbeidet
;
lat oss seie det slik
gje lyd
;
sende ut lyd
Døme
bang, sa geværet
;
grisen seier nøff
spå
;
varsle
Døme
det gjekk som han sa
;
var det ikkje det eg sa!
det er ikkje godt å seie kva ho meiner
Faste uttrykk
det vil seie
med andre ord
;
det inneber
;
forkorta
dvs.
eg kan ikkje, det vil seie at du må dra
;
vil det seie at du er usamd?
du kan så seie
det har du rett i
for å seie det med
for å
sitere
for å seie det med Ibsen: «Evig eies kun det tapte!»
ha noko å seie
ha innverknad, vere viktig
alder har ikkje noko å seie i denne samanhengen
;
det er ho som har noko å seie i denne bygda
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
seie av
fortelje, melde
;
varsle noko
du får seie av når du vil gå
seie fram
presentere eit dikt, ein bøn
eller liknande
utanåt
;
deklamere
(1)
seie fram eit dikt
seie frå
gje beskjed om
;
fortelje til nokon
har du sagt frå om møtet i morgon?
eg seier frå når eg går
seie frå seg
gje (munnleg) avkall på
eg seier frå meg stillinga mi som ordførar
seie føre
rettleie, lære
;
instruere
ho sa føre korleis dei skulle gjere oppgåva
seie ja
vere samd, godkjenne
seie opp
avsetje ein arbeidstakar frå ei stilling
verksemda måtte seie opp halvparten av arbeidstakarane
gje beskjed om at ein avsluttar eit arbeidsforhold
eg har sagt opp jobben min
avslutte eller avbestille eit
abonnement
, ein kontrakt
eller liknande
ho sa opp avisa
seie på
innvende mot
;
kritisere, utsetje på
kvaliteten var det ingenting å seie på
;
ho hadde lite å seie på innsatsen
;
denne oppgåva var det mykje å seie på!
seie til
gje beskjed om
;
fortelje, melde
;
seie frå
du må seie til kor du går
som sagt
brukt for å referere til eller oppsummere noko som har blitt sagt tidlegare
som sagt kan vi tene mykje pengar på denne måten
;
eg har, som sagt, nett flytta
som sagt, så gjort
slik det vart planlagt eller avtalt, vart det også utført, ofte raskt og effektivt
stutt/kort sagt
i samandrag
;
med få ord
stutt sagt er det ein dårleg idé
;
vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre
så å seie
nesten
;
bortimot
snøen er så å seie heilt borte
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100