Bokmålsordboka
bebude
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bebude | bebuder | bebuda | har bebuda | bebud! |
| bebudet | har bebudet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bebuda + substantiv | bebuda + substantiv | den/det bebuda + substantiv | bebuda + substantiv | bebudende |
| bebudet + substantiv | bebudet + substantiv | den/det bebudede + substantiv | bebudede + substantiv | |
| den/det bebudete + substantiv | bebudete + substantiv | |||
Uttale
bebuˊdeOpphav
fra lavtyskBetydning og bruk
Eksempel
- finansministeren bebuder skattelette
- brukt som adjektiv
- den bebudede prisøkningen