Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
3455 treff
Bokmålsordboka
1684
oppslagsord
støttekompani
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
infanterikompani
med to bombekastertropper, pionertropp og panservernrakettropp
Artikkelside
styrkeprøve
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å finne ut hvem som er sterkest, best, mest utholdende
og lignende
;
konkurranse
(1)
Eksempel
søndag får vi en ny
styrkeprøve
mellom de to lagene
test av hvor stor påkjenning en tåler
;
vanskelig oppgave eller foreteelse
Eksempel
turen ble en virkelig
styrkeprøve
for deltakerne
;
valget er en styrkeprøve for regjeringen
Artikkelside
støvelpar
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
par
(
1
I
, 1)
av støvler
Eksempel
det står to støvelpar i gangen
Artikkelside
styrkeforhold
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
balanse mellom to
eller
flere parter med tanke på styrke
eller
makt
Eksempel
styrkeforholdet
mellom to stridende parter
Artikkelside
stykke
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stykki
;
beslektet
med
stokk
(
1
I)
Betydning og bruk
del av en helhet
;
del
(1)
,
bit
(
2
II
, 2)
,
parti
(1)
Eksempel
bryte av et
stykke
sjokolade
;
skjære to små stykker av kaka
;
et
stykke
av åkeren
;
lese et
stykke
av en bok
enkelt ting
eller
individ av flere lignende
;
stykk
;
forkortet
stk
Eksempel
eplene koster to kr
stykket
;
kjøpe fire
stykker
av hvert slag
;
det kommer fem
stykker
til middag
unikt eller spesielt eksemplar av noe
som etterledd i ord som
arvestykke
del av vei
;
strekning
(2)
Eksempel
hytta lå et
stykke
fra sjøen
;
hun fulgte meg et
stykke
før hun snudde
i overført betydning
: del av lengre prosess eller tidsperiode
Eksempel
de har kommet et stykke opp i årene
;
han har et godt stykke igjen før han kan slå de beste
(kortere) tekst
;
artikkel
(1)
,
innlegg
(4)
, fortelling
Eksempel
skrive et
stykke
i avisen
som etterledd i ord som
aktstykke
skriftstykke
kunstnerisk arbeid
Eksempel
et fantastisk
stykke
av Ibsen
;
spille
stykker
av Grieg
som etterledd i ord som
kinostykke
musikkstykke
teaterstykke
arbeid
eller
oppgave som er i gang
eller
som er utført
;
verk
(
2
II
, 1)
Eksempel
et godt
stykke
arbeid
;
et glimrende
stykke
teaterkunst
som etterledd i ord som
karsstykke
kunststykke
mesterstykke
regnestykke
svennestykke
Faste uttrykk
et stivt stykke
noe som er (for) drøyt å si
et stykke på vei
i noen utstrekning
;
til en viss grad
;
delvis
jeg kan et stykke på vei være enig
;
huslånet hjalp dem et stykke på vei
i det stykket er de like
på det punktet er de like
i stumper og stykker
i veldig små biter
;
i fillebiter
rive i stumper og
stykker
;
berget ble sprengt i stumper og stykker
i stykker
i ulike biter
;
fra hverandre
rive kontrakten i stykker
;
huset ble sprengt i stykker
;
vasen falt i gulvet og gikk i stykker
;
stolen har falt i stykker og blitt ubrukelig
når det kommer til stykket
når det virkelig gjelder
;
når alt kommer til alt
stykke for stykke
bit for bit
to alen av samme stykke
to av samme (dårlige) slag
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
standa
Betydning og bruk
ha kroppen i mer eller mindre oppreist, loddrett stilling
;
være et sted i en slik stilling
Eksempel
stå
på beina
;
folk måtte
stå
på bussen
;
katten stod på trappa og ventet
;
stå
og fundere på noe
;
hunden fulgte meg overalt hvor jeg stod og gikk
;
barna prøvde både å stå på knærne og stå på hodet
;
jeg står bare og venter
hvile kroppens tyngde i mer eller mindre loddrett stilling på noe som beveger seg over underlaget
Eksempel
jeg liker å stå på ski
;
stå på surfebrett
reise seg
;
stige oppover fra en lavere posisjon
Eksempel
stå
opp av senga
;
når sola har stått opp, skal jeg gå
;
hun prøvde å stå, men falt ned igjen på stolen
befinne seg på et visst sted
Eksempel
bøkene står i hylla
;
bilen står inntil videre i Bodø
;
maten skal
stå
på bordet klokka tolv
;
trærne stod tett i tett
;
pengene har lenge stått i banken
;
storeviseren på klokka stod på åtte
være rettet oppover eller ut i været
;
peke, stikke
Eksempel
flammene stod rett opp
;
håret står til alle kanter
i overført betydning
: befinne seg på et bestemt punkt i forhold til en sak
eller lignende
Eksempel
stå overfor et vanskelig dilemma
;
jeg vil gjerne vite hvor du står i denne saken
;
de står foran en stor reise
være i en viss tilstand
Eksempel
huset
står
tomt
;
nå står hagen i blomst
;
middagen
stod
allerede ferdig
;
hjertet stod stille
;
båten stod i lys lue
;
spørsmålet
står
åpent
;
dette temaet står sentralt i bøkene hennes
være i virksomhet eller holde på med noe som kan utføres i stående stilling
Eksempel
hun står og jobber med kunstverket
;
min sønn står i butikken hver lørdag
;
jeg står litt opptatt, kan jeg ringe tilbake?
foreldrene stod vakt på diskoteket
;
ha
stått
sin læretid
være i et visst forhold
eller
på et visst nivå overfor noen
eller
noe
Eksempel
partene stod temmelig likt
;
opplysningene
står
i strid med hverandre
;
toppsjefene står høyt over meg i stilling
;
jeg står på din side i denne saken
;
de har alltid stått til tjeneste for huseieren
være i egenskap av eller i rolle som
Eksempel
stå brud
;
stå konfirmant
;
hun stod vakt til midnatt
;
han stod modell for studentene
ikke bevege seg
;
stanse
Eksempel
stå
stille!
bli
stående
og vente
;
trikkene stod
;
bilen stod helt fast i snøen
;
døra stod ikke et øyeblikk
;
togene stod hele morgenen
;
munnen står ikke på henne
være på samme sted
eller
i samme tilstand
;
bli værende
Eksempel
huset har
stått
i flere hundre år
;
banke ned en stolpe så den
står
støtt
;
la deigen
stå
natta over
;
la bilen
stå
og bruk heller kollektivtrafikk
i overført betydning
: være uendret
Eksempel
tilbudet står fremdeles
;
avtalen står fast også etter regjeringsskiftet
brukt som
adjektiv
:
dere har alltid stående invitasjon hos oss
;
dette er et stående samtaletema som vi stadig kommer tilbake til
i overført betydning
: tåle en påkjenning
eller
motstand uten å svekkes
;
holde stand mot
;
klare
(
3
III)
Eksempel
jeg
står
det ikke ut
;
læreren hadde lite å
stå
imot med
;
han
står
nok ikke hele distansen i samme høye fart
få godkjent resultat på prøve, eksamen
eller lignende
;
bestå
(1)
;
motsatt
stryke
(8)
Eksempel
elevene håpte bare at de ville stå på eksamenen
finne sted
Eksempel
bryllupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
være skrevet
Eksempel
adressen
står
utenpå
;
navnet
står
langt nede på lista
;
det stod noe om det i avisen
;
hva
står
det i brevet?
være i ens tanker
Eksempel
det er ikke annet som har
stått
i hodet på meg
;
stå
klart for en
;
barneårene
står
for meg som en lykkelig tid
sette kurs mot
;
stevne
(
2
II
, 1)
Eksempel
båten stod ut fjorden
drive eller strømme i en viss retning
Eksempel
spruten stod høyt i været
;
støvføyka stod
;
en frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod en god varme fra ovnen
i språkvitenskap: ha en form som uttrykker en bestemt grammatisk egenskap
Eksempel
substantivet står i flertall
Faste uttrykk
la det stå til
la noe skje uten at en er sikker på eller kan kontrollere resultatet
som en står og går
i hverdagsklær
;
i det en har på seg
stå bak
ha æren
eller
ansvar for
;
være skyldig i
stå bak en idé
;
firmaet står bak mesteparten av metalleksporten
;
to personer står bak innbruddet
stille seg bak
;
være for
;
støtte
et flertall på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg
;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå fast
gjelde uten endring
avtalen står fast
ikke komme seg videre
køen står fast på fjellet
;
jeg står fast i skrivingen
stå for
ha ansvaret for
elevene på tredje trinn står for underholdningen
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du har sagt
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffet, opphøre
eller lignende
regimet stod for fall
;
rekordane står for fall
;
forslaget står for fall
stå for tur
være neste i en rekkefølge
en ny bok står snart for tur
;
neste oppgave stod for tur rett etterpå
stå fram som
presentere seg på en viss måte
;
framstå
(1)
partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
gi inntrykk av å være
;
virke
(
2
II
, 5)
dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå fritt til
være fri til
;
ha fri mulighet til
elevene står fritt til å velge sin egen representant
stå helt alene
være uten støtte
stå i fare for
risikere
ferien står i fare for å bli avlyst
;
passasjerene stod i fare for å bli alvorlig skadet
stå i gjeld til
skylde noen penger
de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien
;
hun stod i gjeld til sine forfedre
stå i med
ha et sekuselt
forhold
(3)
til
de har stått i med hverandre lenge nå
;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå i noe
holde på med noe
;
ha mye å gjøre
jeg står midt i forberedelsene nå
håndtere en utfordrende sak
;
holde noe ut
dette er mye å stå i for én person alene
;
jeg vet det er tøft, men du må bare stå i det
stå i stampe
ikke gå framover eller utvikle seg
;
stoppe opp
;
gå i stå
køen står i stampe
;
reformprosessene har stått i stampe i flere år
stå igjen
være igjen
;
være etterlatt
det stod igjen ganske mye på flaska
;
barnet stod igjen alene i stua
stå imot
ta avstand fra
eller
være uenig med
;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
være helt avhengig av
alt står og faller med at vi får penger
;
avtalen står og faller med oposisjonens støtte
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
stå på
hende, foregå
hva er det som står på her?
bråket stod ikke lenge på før politiet kom
henge i
;
jobbe hardt
de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt
eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til
;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå til
være i en bestemt tilstand eller skikk
hvordan står det til med deg?
alt står bra til hjemme
;
det har stått dårlig til med firmaets økonomi
være riktig eller egnet til (noe)
;
passe
(
5
V
, 1)
skoene stod perfekt til kjolen
;
resultatene står til innsatsen
stå til å
være mulig å
den skaddes liv kan kanskje stå til å redde
;
valget står ikke lenger til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det
;
jeg står ved valget mitt
stå ved lag
holde seg uendret
;
vare ved
;
gjelde
tilbudet står ved lag
Artikkelside
ulike
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
like
(
2
II)
Betydning og bruk
som ikke er jevnbyrdig
;
ujevn
(4)
Eksempel
en
ulike
kamp
Faste uttrykk
ulike tall
tall som ikke er delelig med to
;
oddetall
Artikkelside
noen
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, sammendratt av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikke-vet-jeg-hvem’
Betydning og bruk
en
eller
annen, et eller annet
;
en bestemt
;
visse, enkelte
Eksempel
er det
noen
kiosk i nærheten?
fins det noe svar?
jeg har ikke vært der
noen
gang
;
hvis det skulle skje
noen
ting, må du ringe
;
har du
noen
som helst grunn til å klage?
det bor også
noen
pensjonister i blokka vår
brukt som substantiv:
det er noe i veien med bilen
;
det hendte meg noe underlig i går
;
noen
var enige, andre protesterte
;
det er
noen
som spør etter deg
;
hun synger så godt som
noen
;
dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen)
;
hvilket som helst (annet)
;
enhver, ethvert
;
alle
om mengde, omfang, antall, grad
og lignende
;
en del, litt
;
atskillig
Eksempel
i
noen
grad
;
er 50 år
noen
alder?
han har visst noe penger
;
det var da
noen
mennesker til stede
;
han er
noen
og førti år gammel
;
med
noen
rett kan en si det
;
det hjalp nok noe
;
han er ikke noe tess
;
jeg har aldri vært noe flink til å danse
;
har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
for noen krefter hun har!
for noe tull!
Faste uttrykk
det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende
;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
jeg har ikke noen planer for helgen
;
han tok ikke noe ansvar for saken
noe av en …
en nokså stor
;
langt på vei en
han er noe av en skøyer
;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til …
litt av en
;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
en eller annen gang
;
noensinne
har du noen gang angret?
brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner
;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene
Artikkelside
en
2
II
,
én
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Betydning og bruk
grunntallet 1
;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
en og en er to
;
ikke én torde gripe inn
;
det fins mer enn én måte å gjøre det på
;
én etter én
;
ikke en av tusen
;
kan jeg få én kake til?
ett av to
;
ett er sikkert
Faste uttrykk
alt i ett
stadig
han så bak seg alt i ett
samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best
;
vinne
en eller annen
noe eller noen
;
en viss
på en eller annen måte
;
gi boka til en eller annen
;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet
;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre
;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
flyte sammen
gå i ett med omgivelsene
holde på uten stans
kjeften hans går i ett
hver en
hver enkelt i en større mengde
;
enhver
, alle
nyt hver en dag
;
det finnes risiko i hver en sak
;
jeg lyttet til hvert et ord
;
hver en får mene det han vil
hver og en
både den ene og den andre
;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
komme ut på ett
være hipp som happ
med en gang
straks
med ett
plutselig
på en, to, tre
svært fort
;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre
;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside
havarilomme
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
utvidelse av veibanen der et kjøretøy kan stoppe uten å være til hinder for trafikken
Eksempel
de to bilene som krasjet, står i havarilomma
Artikkelside
Nynorskordboka
1771
oppslagsord
straum
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
straumr
Tyding og bruk
heller sterk og jamn rørsle i væske
eller
gass
Døme
det er sterk
straum
i elva
som etterledd i ord som
havstraum
kvervelstraum
luftstraum
malstraum
væske eller gass som strøymer
Døme
ein
straum
av lava kom frå fjellet
stad der vatn
eller
sjø strøymer
Døme
straumen ovanfor sundet
;
fisken står i
straumen
jamn og rikeleg mengd
;
flaum
(2)
,
vell
(2)
Døme
ein
straum
av bilar
;
få ein
straum
av klager
;
ein
straum
av ord
;
ein
straum
av folk
elektrisitet
(1)
(som følgjer leidningsnettet ut til forbrukarar)
Døme
elektrisk
straum
;
ha innlagd
straum
på hytta
;
spare på
straumen
;
straumen
var borte i to timar
som etterledd i ord som
induksjonsstraum
likestraum
sterkstraum
svakstraum
vekselstraum
Faste uttrykk
følgje med straumen
følgje rådande oppfatning
gå mot straumen
gå mot rådande oppfatning
i strie straumar
i stor mengd
ølet flaut i strie
straumar
;
det kom folk i strie straumar
kjerringa mot straumen
vrang og eigensindig person
Artikkelside
dis
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
De
, etter mønster av
dus
(
4
IV)
Tyding og bruk
som tiltaler kvarandre med den høflege tiltaleforma ‘De’ (i staden for ‘du’)
;
til skilnad frå
dus
(
4
IV)
Døme
dei to var dis heile livet
Artikkelside
tut
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tute
(
2
II)
Tyding og bruk
lyd frå noko(n) som tutar
Døme
høyre tutet frå bilen, luren, ulvane, ungane
;
blåse to tut i hornet
Artikkelside
stå bak
Tyding og bruk
Sjå:
bak
,
stå
ha æra
eller
ansvaret for
;
vere skuldig i
Døme
stå bak ein idé
;
stå bak store utslepp
;
to personar stod bak innbrotet
stille seg bak
;
støtte
eller
vere for
Døme
eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside
stå fast
Tyding og bruk
Sjå:
stå
gjelde utan endring
Døme
avtala
står
fast
ikkje kome seg vidare
Døme
køen stod fast i tunnellen
;
han stod fast i oppgåve to
Artikkelside
støyte mot
Tyding og bruk
Sjå:
støyte
komme borti
;
råke
(
3
III
, 1)
Døme
bilen støytte mot fortauskanten
komme i konflikt med
Døme
dei to prinsippa støytter mot kvarandre
;
vi støytte mot gamle tradisjonar
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
Tyding og bruk
ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode
;
vere ein stad i ei slik stilling
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
katten har stått utanfor heile natta
;
stå
og grunde på noko
;
hunden diltar etter overalt kvar eg står og går
;
stå på tå for å nå opp til øvste hylla
;
barnet prøvde å stå på hovudet
kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
Døme
eg elskar å stå på ski
;
han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
reise seg
;
stige oppover frå ei lågare stilling
Døme
barna er
stått
opp or senga
;
sola
står
opp i aust
;
han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
vere på ein viss stad
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
la pengane stå i bank
;
buskene stod i sikksakk
;
bøkene har stått heilt utan system i hylla
;
begge visarane på klokka stod på tolv
vere retta oppover
eller
ut i vêret
;
peike, stikke
Døme
flammane stod rett til vêrs
;
håret står til alle kantar
i
overført tyding
: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak
eller liknande
Døme
han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka
;
vi
står
ved inngangen til ei ny tid
;
stå ovanfor eit komplisert dilemma
vere i verksemd
eller
halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
Døme
han står og spikrar opp ei ny postkasse
;
han stod om bord på skipet i fire år
;
han har stått læretida si ut
;
eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
vere i ein viss tilstand
Døme
huset
står
tomt
;
garasjen
stod
ferdig i mai
;
hagen
står
i blom
;
hotellet stod i lys loge
;
det stod 1–1 ved pause
;
spørsmålet står ope
vere i eit visst tilhøve til
eller
på eit visst nivå overfor nokon eller noko
Døme
partane står heller likt
;
eg står på same side som deg i denne saka
;
påstand har stått mot påstand
;
resultatet
står
i samband med førebuingane
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
vere i eigenskap av eller i rolle som
Døme
stå brud
;
stå modell
;
han stod vakt heile natta
;
ho står konfirmant til våren
ikkje flytte
eller
røre seg
;
stoppe
Døme
stå
still!
stå heilt i ro
;
hjula på bilen stod
;
bussane stod fast
;
døra stod ikkje eit sekund
;
togene står
;
munnen stod ikkje på ho
vere på same staden
eller
i same tilstanden
;
bli verande
Døme
huset har
stått
i mange hundre år
;
slå ned ein påle så han
står
støtt
;
la deigen
stå
natta over
;
la bilen
stå
, så går vi i staden
i
overført tyding
: vere uendra
Døme
tilbudet står framleis
;
avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
brukt som adjektiv:
ein
ståande
talemåte som er ofte i bruk
;
ho har ståande invitasjon hos oss
i
overført tyding
: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast
;
greie
(
3
III
, 2)
,
klare
(
3
III
, 1)
Døme
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
få godkjent resultat på prøve, eksamen
eller liknande
;
bestå
(1)
;
motsett
stryke
(8)
Døme
eg håpar eg står på eksamen
gå føre seg
;
finne stad
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
vere skrive
Døme
adressa
står
utanpå
;
namnet
står
langt nede på lista
;
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
Døme
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
;
minnet om denne hendinga står klart for meg
setje kurs mot
;
stemne
(
3
III
, 1)
Døme
båten stod ut fjorden
drive eller strøyme i ei viss retning
;
drive
(
3
III
, 2)
,
strøyme
(
1
I
, 2)
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
støvskya stod
;
sjøen stod inn som ein foss
;
der ute
står
havet rett på
;
det stod ein god varme frå omnen
i
språkvitskap
: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
Døme
subjektet
står
i nominativ
Faste uttrykk
la det stå til
la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
som ein står og går
i kvardagsklede
;
i det ein har
stå att
vere igjen
;
vere levna
det stod litt att på ei flaske
;
barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
stå bak
ha æra
eller
ansvaret for
;
vere skuldig i
stå bak ein idé
;
stå bak store utslepp
;
to personar stod bak innbrotet
stille seg bak
;
støtte
eller
vere for
eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg
;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
gjelde utan endring
avtala
står
fast
ikkje kome seg vidare
køen stod fast i tunnellen
;
han stod fast i oppgåve to
stå for
ha ansvaret for
festkomiteen står for mat og underhaldning
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du sa
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre
eller liknande
diktatoren står for fall
;
rekorden stod for fall
;
dei gamle tradisjonane står for fall
stå for tur
vere neste i ei rekkjefølgje
ei ny bok står for tur
;
neste innkjøp står snart for tur
stå fram som
presentere seg på ein viss måte
;
framstå
(1)
partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
gje inntrykk av å vere
;
framstå
(2)
dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
stå fritt til
vere fri til
;
ha fri moglegheit
dei tilsette står fritt til å organisere seg
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå i fare for
risikere
ferien stod i fare for å bli avlyst
;
mange står i fare for å miste jobben
stå i gjeld til
skulde nokon pengar
fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
romanen står i gjeld til kriminalsjangaren
;
han stod i gjeld til familien sin
stå i med
ha eit seksuelt
forhold
(3)
til
dei har stått i med kvarandre lenge
;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
halde på med noko
;
ha mykje å gjere
stå
midt i førebuingane
handsame ei utfordrande sak
;
halde noko ut
dette er mykje å stå i for éin person aleine
;
det er tøft, men ein må berre stå i det
stå i stampe
ikkje gå framover eller utvikle seg
;
stoppe opp
;
gå i stå
køen står i stampe
;
forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
stå imot
ta avstand frå
eller
vere ueinig med
;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
vere heilt avhengig av
forslaget står og fell med pengane
;
alt står og fell med leiaren
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
stå på sitt
halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt
eller liknande
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med
;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
vere i en bestemd tilstand eller skikk
korleis står det til med deg?
alt står bra til heime
;
det har stått dårleg til med helsa
høve attåt
;
passe
(
5
V
, 1)
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
resultatet står til innsatsen
stå til å
vere mogleg å
livet stod ikkje til å redde
;
valet kan framleis stå til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det
;
eg står ved valet mitt
stå ved lag
halde seg uendra
;
vare ved
;
gjelde
tilbodet står ved lag
Artikkelside
støyttann
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg kraftig utvikla framtann eller hjørnetann på visse dyr
Døme
elefanten har to støyttenner
Artikkelside
støyte
støyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
steyta
Tyding og bruk
føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft
;
renne
(
4
IV
, 3)
,
drive
(
3
III
, 1)
,
køyre
(8)
Døme
støyte spydet i målskiva
;
han støytte stokken i golvet
føre noko vekk frå seg med stor kraft
;
skuve
,
puffe
(
1
I
, 1)
, dytte
Døme
støyte kule
;
dei støyter båten frå land
;
ho støytte bilen utfor eit stup
knuse med noko hardt
Døme
støyte hol på isen med ei jernstong
;
ho støytte peparen i mortaren
råke ei hindring
;
renne mot noko
;
tørne
(3)
Døme
båten støytte hardt mellom bårene
;
bilane støytte saman
;
støyte mot kvarandre
blåse kort og kraftig
Døme
støyte i eit horn
;
han støyter i nasen
gjere nokon fornærma eller utilpass
;
fornærme, krenkje
Døme
eg meinte ikkje å støyte deg
;
kjenne seg støytt over noko
brukt som adjektiv:
verke støytande
;
ein støytande spøk
Faste uttrykk
støyte bort
vise (nokon) bort
støyte frå seg
lage avstand til
;
ikkje ville vere saman med
støyte frå seg potensielle kjøparar
;
han støytte barna sine frå seg
om organ: ikkje lage naturleg samband med
;
ikkje ta opp i seg
kroppen støytte frå seg den nye nyra
støyte mot
komme borti
;
råke
(
3
III
, 1)
bilen støytte mot fortauskanten
komme i konflikt med
dei to prinsippa støytter mot kvarandre
;
vi støytte mot gamle tradisjonar
støyte på
tilfeldig treffe på
eg støytte på naboen på butikken i dag
støyte saman
bli sterkt usamde
dei støytte saman over budsjettet
støyte til
kome i tillegg
komplikasjonar støytte til under vegs
støyte ut
vise bort
;
stengje ute
Artikkelside
støyping
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
støype
(1)
Døme
støyping og bygging av golv
karakter
(1)
,
type
(
1
I
, 1)
Døme
dei to er av heilt ulik støyping
Artikkelside
1
2
3
…
178
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
178
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100