Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
43 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

stipling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å stiple eller noe som er stiplet
Eksempel
  • bygget er markert på kartet med blå stipling
Artikkelside

utradere

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

radere ut eller fjerne fullstendig;
Eksempel
  • staten ble utradert fra kartet;
  • et helt regiment ble utradert i slaget
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
    dunke eller støte til noe (så det smeller);
    hamre, banke
    Eksempel
    • hun slo meg i ansiktet;
    • de har slått ham helseløs;
    • han slår neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå noe i stykker;
    • slå i en spiker;
    • slå asken av sigaretten
  2. ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
    Eksempel
    • hun har falt og slått hodet
  3. vinne over;
    Eksempel
    • fienden er slått;
    • han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
  4. påvirke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Eksempel
    • slå angrepet tilbake;
    • de slo fienden på flukt
  5. ha kraftig virkning
    Eksempel
    • et teaterstykke som virkelig slår
  6. brått få til å innse;
    jamfør slående
    Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på;
    • en plutselig tanke slår ham
  7. skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
    Eksempel
    • slå gresset med ljå;
    • de har slått enga
  8. gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
    dunke, slamre, brake
    Eksempel
    • vinduet står og slår;
    • tordenen slo;
    • klokka slår;
    • slå takten;
    • slå alarm;
    • slå på tromme;
    • seilene slo friskt i vinden;
    • hjertet slo hardt og fort
  9. gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
    Eksempel
    • fuglen slår med vingene;
    • hesten slo bakut
  10. trykke eller hamre på et apparat eller instrument
    Eksempel
    • slå inn 200 kr på kassaapparatet;
    • slå hardt på tangentene
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Eksempel
    • slå en tunnel;
    • slå leir
  12. lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
    Eksempel
    • slå krøll på halen;
    • slå knute på seg;
    • slå en knute;
    • jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
  13. binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
    Eksempel
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg;
    • han slo armene rundt halsen på hesten
  14. helle væske eller masse med en brå bevegelse;
    tømme
    Eksempel
    • slå en bøtte vann på varmen;
    • slå i seg en dram
  15. bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
    Eksempel
    • slå øynene ned;
    • slå døra igjen
  16. styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
    Eksempel
    • bølgene slo over båten;
    • regnet slår mot vinduet;
    • flammene slo i været;
    • en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli populær;
    fenge
    • teknologi som slår an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    1. stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
      skru av
      • slå av lyset;
      • de slo av tv-en;
      • jeg har slått av motoren
    2. brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
      • slå av en prat;
      • han smilte og slo av en spøk
  • slå av på
    gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • slå av på prisen;
    • de har slått av på kravene
  • slå bort
    ikke ville snakke om eller tenke på
    • hun slo det bare bort med en spøk
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
  • slå feil
    mislykkes
    • analysen har slått feil
  • slå fra seg
    1. forsvare seg
      • laget kan virkelig slå fra seg
    2. slutte å tenke på
      • den tanken kan du bare slå fra deg
  • slå frampå om
    ymte om;
    begynne å snakke om;
    nevne
  • slå følge
    gå eller reise sammen
    • de slo følge hjem;
    • hun slår følge med kjæresten
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
    • bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
  • slå i hjel
    1. drepe
    2. bli kvitt;
      få unna
      • slå i hjel tiden med dataspill
  • slå inn
    1. knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
      • slå inn døra
    2. om dør, vindu og lignende: svinge innover
      • dører som slår inn
    3. velte eller strømme inn i eller over noe
      • bølgene slo inn i båten;
      • røyken slår inn i rommet
    4. begynne plutselig og voldsomt;
      bryte løs
      • finanskrisen slo inn i 2008
    5. taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på noe annet
  • slå lag med
    gå sammen med
  • slå ned
    1. slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • han ble slått ned på et utested
    2. nedkjempe;
      knuse (2)
      • opprøret ble slått ned
    3. om lyn: treffe
      • lynet slo ned i hytta
    4. om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
      • tanken slo ned i meg
  • slå ned på
    1. straffe;
      bekjempe
      • politiet slår ned på kriminalitet
    2. redusere
      • vi måtte slå ned på utgiftene
  • slå om
    1. skifte
      • slå om til engelsk
    2. om vær: endre seg (brått)
      • det har slått om til mildvær
  • slå om seg med
    stadig bruke mye av noe;
    strø om seg med
    • slå om seg med penger;
    • han slo om seg med vittigheter
  • slå opp
    1. åpne
      • slå opp øynene;
      • han slo opp vinduet
    2. åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
      • slå opp i ordboka
    3. publisere med store underskrifter
      • saken ble slått stort opp
    4. gjøre slutt på kjærlighetsforhold
      • hun slo opp med ham;
      • de har slått opp
    5. om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
      • slå opp en gammel skade
  • slå på
    sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • han slo på radioen
  • slå sammen
    1. lukke eller folde sammen
      • slå sammen en bok;
      • hun har slått sammen paraplyen
    2. binde sammen til én enhet
      • slå sammen kommuner
  • slå seg
    1. støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
      • han falt og slo seg;
      • slå seg fordervet
    2. bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    3. bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsiden
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
    koble seg ut
    • ovnen slår seg av automatisk
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
    lykkes
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    1. sette seg
      • slå seg ned ved bordet
    2. bosette seg
      • slå seg ned i bygda
  • slå seg opp
    komme ovenpå;
    lykkes
  • slå seg på
    1. om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
      koble seg inn
      • ovnen slo seg på
    2. begynne med
      • slå seg på fiskeoppdrett
  • slå seg til
    bli værende;
    slå seg til ro
    • de slo seg til i dalen
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    1. gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    3. hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    5. akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    6. gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • slå under seg
    få herredømme over;
    ta makt over;
    legge under seg
    • de slo under seg store landområder
  • slå ut
    1. knuse eller ødelegge med et kraftig slag
      • slå ut en vindusrute;
      • han slo ut en tann
    2. vinne over;
      konkurrere ut
      • bli slått ut i en turnering;
      • japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
    3. sette ut av spill
      • være helt slått ut av varmen
    4. gjøre en brå bevegelse utover
      • slå ut med armene;
      • fuglen har slått ut vingene
    5. gi positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    6. få en bestemt virkning;
      føre til
      • dette vil slå ut i høyere priser
    7. brått komme fram og vise seg
      • eksemet slo ut;
      • frustrasjon som slår ut i sinne
    8. tømme ut væske eller masse
      • slå ut vaskevannet
    9. om dør, vindu og lignende: svinge utover
      • dører som slår ut
Artikkelside

plotte inn

Betydning og bruk

føre inn i et grafisk eller elektronisk system;
Se: plotte
Eksempel
  • de plottet inn boligene på kartet;
  • plotte inn informasjon
Artikkelside

sette noe på kartet

Betydning og bruk

gjøre noe synlig og kjent;
Se: kart
Eksempel
  • sette Norge på kartet når det gjelder energiløsninger
Artikkelside

plotte

verb

Betydning og bruk

merke av på kart, i diagram eller lignende (for eksempel en posisjon, en bevegelse eller en hendelse)
Eksempel
  • plotte skipets bevegelser

Faste uttrykk

  • plotte inn
    føre inn i et grafisk eller elektronisk system
    • de plottet inn boligene på kartet;
    • plotte inn informasjon
Artikkelside

orientere

verb

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘bygge (kirke) med fasade mot øst’; jamfør orient

Betydning og bruk

  1. plassere eller vende i en bestemt retning
    Eksempel
    • husene er orientert nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: tegne inn himmelretningene på kart
  3. sette inn i;
    Eksempel
    • formannen vil orientere medlemmene om saken;
    • hun ble orientert om den siste utviklingen
  4. drive med orientering (4);
    delta i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    1. finne ut hvor en er
      • orientere seg ved hjelp av kart og kompass;
      • jeg har problem med å orientere meg i storbyen
    2. finne seg til rette;
      sette seg inn i;
      få oversikt over hovedlinjene
      • jeg sliter med å orientere meg i alle arbeidsoppgavene;
      • det er enkelt å orientere seg på den nye nettsiden
    3. vende oppmerksomhet, interesse eller sympati i en bestemt retning
      • bedriften orienterer seg mot nye kundegrupper;
      • han orienterte seg mot kommunismen
Artikkelside

kart 2

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk carte og latin c(h)arta; fra gresk khartes ‘papir’

Betydning og bruk

  1. grafisk framstilling av en del av jordoverflaten (eller stjernehimmelen)
    Eksempel
    • geologisk kart;
    • et kart over Rondane;
    • lese kart;
    • tegne kart
  2. Eksempel
    • en rekke saker står på kartet i dag

Faste uttrykk

  • kartet stemmer ikke med terrenget
    teorien stemmer ikke med virkeligheten
  • sette noe på kartet
    gjøre noe synlig og kjent
    • sette Norge på kartet når det gjelder energiløsninger
Artikkelside

brette

verb

Opphav

norrønt bretta ‘reise opp’; av bratt

Betydning og bruk

bøye, folde, legge sammen
Eksempel
  • brette arket;
  • kortet må ikke brettes;
  • brette servietter;
  • brette sammen avisen;
  • brette til side sengeteppet

Faste uttrykk

  • brette ned
    bøye eller rulle ned
    • brette ned jakkekragen
  • brette opp
    bøye eller rulle opp
    • brette opp skjorteermene
  • brette ut
    1. folde ut noe som har vært brettet sammen
      • brette ut kartet
    2. i overført betydning: gjøre kjent;
      avsløre (1)
      • den tiltaltes liv ble brettet ut for offentligheten
Artikkelside

brett 1

substantiv hankjønn

Opphav

av brette

Betydning og bruk

noe som er bøyd oppover eller brettet sammen;
kant som er laget ved å brette noe
Eksempel
  • bretten på buksa;
  • pass på at bretten på stoffet blir jevn og pen;
  • kartet var revnet i bretten

Faste uttrykk

  • legge brett på
    legge vekt på
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

zoome ut

Tyding og bruk

justere innstilling på eit (skjerm)bilete eller kamera slik at visse motiv blir mindre og eit større område blir synleg innanfor biletruta;
Sjå: zoome
Døme
  • zoome ut for å sjå heile kartet
Artikkelside

zoome

zooma

verb

Uttale

soˋme eller  su`me

Opphav

av engelsk zoom ‘summe’

Tyding og bruk

endre brennvidda i ei kameralinse eller utsnittet på ein digital skjerm
Døme
  • ein kan zoome på skjermen ved å bruke to fingrar

Faste uttrykk

  • zoome inn
    1. justere innstilling på eit (skjerm)bilete eller kamera slik at visse motiv blir større og fleire detaljar blir synlege innanfor biletruta
      • zoome inn på ein person i bakgrunnen
    2. rette merksemd mot noko;
      fokusere (2)
      • filmen zoomar inn på kvardagen til førsteklassingar
  • zoome ut
    justere innstilling på eit (skjerm)bilete eller kamera slik at visse motiv blir mindre og eit større område blir synleg innanfor biletruta
    • zoome ut for å sjå heile kartet
Artikkelside

stipling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stiple eller noko som er stipla
Døme
  • bygget er markert på kartet med stipling
Artikkelside

studium

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt studium; av latin, opphavleg ‘flid, ihuge’

Tyding og bruk

  1. studieprogram på høgskule eller universitet
    Døme
    • eit vitskapleg studium;
    • det gamle kartet er eit studium verdt;
    • statsvitskaplege studium
  2. tidsrom eller forløp der ein følgjer eit eller fleire studieprogram på høgskule eller universitet
    Døme
    • vere ferdig med studia ved universitetet;
    • vere opptatt med studiet;
    • ta opp att studia sine
Artikkelside

utradere

utradera

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

radere ut eller fjerne fullstendig;
Døme
  • utradere byen frå kartet
Artikkelside

titte

titta

verb

Tyding og bruk

kaste eit blikk på;
sjå kort på;
Døme
  • titte på klokka;
  • titte ned i vatnet;
  • titte nærare på kartet

Faste uttrykk

  • titte fram
    kome til syne
    • sola titta fram;
    • hestehoven tittar fram om våren
  • titte innom
    vitje;
    kike innom
    • titte innom nokon på sjukehuset
Artikkelside

orientere

orientera

verb

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘byggje (kyrkje) med fasade mot aust’; jamfør orient

Tyding og bruk

  1. plassere eller vende i ei viss lei
    Døme
    • husa er orienterte nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: teikne himmelretningane inn på kart
  3. setje inn i;
    Døme
    • leiaren orienterte dei tilsette om saka;
    • han er orientert om vedtaket
  4. drive med orientering (4);
    vere med i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    1. finne ut kvar ein er
      • terrenget er vanskeleg å orientere seg i;
      • dei brukte kart og kompass for å orientere seg
    2. finne seg til rette;
      setje seg inn i;
      få oversyn over hovuddraga
      • det er eit stort materiale å orientere seg i;
      • det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
    3. vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
      • partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken;
      • ho orienterte seg mot katolisismen
Artikkelside

like 4

adverb

Opphav

norrønt líka; jamfør lik (3

Tyding og bruk

  1. i same mon, like mykje
    Døme
    • dei er like gamle;
    • ho er like stor som eg;
    • gje begge barna like mykje;
    • ho vart like glad som eg;
    • du kan like godt gje opp med ein gong
  2. tett, rett, nær
    Døme
    • det var like før bomba sprang;
    • like etter kom gutane;
    • like framfor inngangen
  3. fullt ut, fullstendig, aldeles;
    Døme
    • sove like til klokka ni;
    • fare like til byen;
    • køyre like fram til hytta
  4. direkte, rett
    Døme
    • gå like heim

Faste uttrykk

  • like fram
    1. utan avbrot heilt til (eit endepunkt)
      • frå krigen og like fram til i dag;
      • dei gjekk like fram mot stupet
    2. rett og slett, beint fram;
      likefram (3)
      • han spurde meg like fram kva eg meinte
  • like fullt
    kor som er;
    likevel, enda
    • konklusjonen er like fullt krystallklar;
    • dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
  • like glad
    1. glad i same mon som
      • ho vart like glad som eg
    2. utan engasjement eller interesse;
      likeglad
      • eg var blitt like glad med korleis det skulle ende
  • like sæl
    1. nøgd i same grad
      • han var like sæl uansett korleis resultatet vart
    2. utan engasjement eller interesse;
      likesæl, likeglad
  • like ved
    i nærleiken
    • ho parkerte i ei gate like ved
  • vere like klok
    skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
    • etter å ha kika på kartet var dei like kloke
  • vere like langt
    vere tilbake til utgangspunktet
    • da er vi like langt
Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som kan skjøne noko;
    Døme
    • ein klok person;
    • kloke auge;
    • ho har eit klokt hovud;
    • seie nokre kloke ord
    • brukt som adverb:
      • investere klokt
  2. som har mykje kunnskap;
    Døme
    • søkje råd hos eit klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikkje klok
  3. som har vanleg fornuft;
    Døme
    • ikkje vere retteleg klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • eg klarer ikkje bli heilt klok på deg;
    • ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
  • gjere klokt i
    vere tent med
    • ein gjer klokt i å lytte;
    • du gjer nok klokt i å vere litt varsam
  • klok av skade
    røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
    • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • ei klok kone oppi dalen
  • vere like klok
    skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
    • etter å ha kika på kartet var dei like kloke
Artikkelside

kart 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk carte og latin c(h)arta; frå gresk khartes ‘papir’

Tyding og bruk

  1. grafisk framstilling av ein del av jordyta (eller stjernehimmelen)
    Døme
    • geologisk kart;
    • eit kart over Hardangervidda;
    • lese kart;
    • teikne kart
  2. Døme
    • kva står på kartet i dag?

Faste uttrykk

  • kartet stemmer ikkje med terrenget
    teorien stemmer ikkje med røynda
  • setje noko på kartet
    gjere noko synleg og kjent
    • eit flott arrangement som set kommunen på kartet
Artikkelside