Nynorskordboka
stiple
stipla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stiplaå stiple | stiplar | stipla | har stipla | stipl!stipla!stiple! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stipla + substantiv | stipla + substantiv | den/det stipla + substantiv | stipla + substantiv | stiplande |
Opphav
gjennom engelsk; frå nederlandsk av stip ‘punkt’Tyding og bruk
merkje av, markere med korte strekar
Døme
- stiple ei linje