Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
22 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
vannrett
2
II
,
vassrett
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
;
jamfør
rett
(
3
III)
Betydning og bruk
parallell med havets overflate
;
vinkelrett på loddlinja
;
horisontal
(
2
II)
;
motsatt
loddrett
(1)
Eksempel
bordplata var ikke helt vannrett
;
hvilket ord passer i 17 vannrett i kryssordet?
brukt som adverb:
ligge vannrett
Artikkelside
bryte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brjóta
Betydning og bruk
få til å briste med bøying og trykk
;
rive av
;
slite løs
;
knekke
(
2
II
, 1)
Eksempel
bryte en bit av brødet
;
bryte lin
arbeide opp
;
få fram
;
tilvirke
Eksempel
bryte
malm
;
bryte jord
om sjø: komme som
brenninger
(
2
II)
Eksempel
bølgene
bryter
mot land
;
sjøen brøt over skjærene
dempe
(1)
;
svekke
Eksempel
moloen
bryter
bølgene
drive med
bryting
(3)
Eksempel
han skal bryte i 85-kilosklassen
få til å avvike fra noe
Eksempel
linsen
bryter
lysstrålene
få noe til å stanse
;
gjøre slutt på noe
Eksempel
bryte
med det bestående
;
den tiltalte
bryter
tausheten
;
telefonsamtalen ble brutt
;
favoritten brøt løpet
la være å oppfylle eller etterkomme
Eksempel
bryte
helgefreden
;
vennen brøt til slutt løftet
;
bryte
loven
;
bryte
en avtale
;
hun har brutt en regel
løse
(6)
,
tyde
(
2
II
, 1)
Eksempel
bryte koden
Faste uttrykk
bryte av
knekke eller brekke av
bryte av en kvist
avbryte
TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
bryte fram
komme til syne
dagen var i ferd med å bryte fram
bryte gjennom
komme fram
;
bli synlig
sola var i ferd med å bryte gjennom skylaget
slå igjennom
;
bli berømt
han brøt gjennom med særegne sanger
bryte håndbak
utføre styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata
bryte inn
avbryte
hun brøt inn i samtalen
bryte løs
begynne plutselig og voldsomt
uværet brøt løs
bryte med
se bort fra
;
ignorere
bryte med god forvaltningspraksis
slutte å ha forbindelse med noe eller noen
;
avslutte et vennskap eller kjærlighetsforhold
han valgte å bryte med gjengmiljøet
bryte ned
rive over ende
de hadde brutt ned gjerdet
løse opp
bryte ned fett
svekke, ødelegge
bryte ned motstanden
bryte opp
åpne med makt
bryte opp en dør
dra av sted
han brøt opp fra hjembygda
bryte over tvert
brått avslutte noe og dra
han brøt over tvert med familien
bryte på
snakke (et språk) med aksent
han brøt på amerikansk
bryte sammen
gå i stykker
;
briste
tribunen brøt sammen under vekten
uttrykke sterke følelser
hun brøt sammen i latter
bli avbrutt
forhandlingen har brutt sammen
;
all kommunikasjon brøt sammen under uværet
bryte seg fram
trenge seg fram med makt
bryte seg fram i det politiske landskapet
bryte seg gjennom
trenge gjennom
bryte seg gjennom politisperringer
bryte seg inn
ta seg ulovlig inn ved å ødelegge lås
eller lignende
bryte seg inn i leiligheten
bryte ut
gi uttrykk for følelser
de brøt ut i latter
bli synlig
;
gjøre seg gjeldende
eksemen bryter ut
;
det brøt ut streik
komme seg ut av
bryte ut av ekteskapet
Artikkelside
bryte håndbak
Betydning og bruk
utføre styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata
;
Se:
bryte
,
håndbak
Artikkelside
skår
4
IV
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
skar
(
2
II)
Betydning og bruk
stykke av istykkerslått glass, steintøy
eller lignende
Eksempel
vasen ble knust i tusen skår
;
han plukket forsiktig opp skårene
som etterledd i ord som
flaskeskår
potteskår
kutt eller innsnitt der materialet er borte
;
hakk
(
1
I
, 2)
Eksempel
det var dype
skår
i bordplata
Faste uttrykk
skår i gleden
noe som ødelegger noe positivt
regnværet var et skår i gleden
;
eneste skår i gleden var at keeperen ble skadd
;
skåret i gleden var at faren ikke kunne komme
Artikkelside
håndbak
,
handbak
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bak
‘rygg’
Betydning og bruk
overside av en hånd
;
til forskjell fra
håndflate
Faste uttrykk
bryte håndbak
utføre styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata
Artikkelside
ripe
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
rive
(
2
II)
Betydning og bruk
risse
(1)
,
rispe
(
3
III
, 1)
Eksempel
ripe
opp bordplata
rive
(
2
II
, 3)
Eksempel
ripe av en fyrstikk
Artikkelside
rispe
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rispa
Betydning og bruk
lage
risp
(2)
eller rift
;
ripe
(
3
III
, 1)
Eksempel
rispe
i bordplata med en kniv
rive
(
2
II
, 5)
,
raspe
(2)
Eksempel
rispe løv
Artikkelside
mette
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
metta
;
av
mett
Betydning og bruk
gjøre
mett
, gi mat
Eksempel
brødet metter
;
ha mange munner å
mette
;
mette
en stor familie
brukt som
adjektiv
rømmegrøt er
mettende
;
en
mettende
saus
fylle, tilfredsstille
Eksempel
lufta var
mettet
av blomsterduft
;
markedet er
mettet
la et stoff ta opp i seg størst mulig mengde av et annet stoff
;
jamfør
mettet
(1)
Eksempel
mette bordplata med voks, såpe eller olje
Artikkelside
overside
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
side som vender opp
Eksempel
oversiden av bordplata
side som ligger høyest
Eksempel
på oversiden av veien
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
bryte
bryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brjóta
Tyding og bruk
få til å breste med bøying og trykk
;
rive av
;
slite laust
;
knekkje
(1)
Døme
bryte foten
;
ho braut armen
;
eg har diverre brote sund hamarskaftet
;
bryte lin
arbeide opp
;
få fram
;
tilverke
Døme
bryte malm
;
bryte jord
om sjø: kome som
brenningar
(
2
II)
Døme
bølgjene bryt mot stranda
minske
(1)
verknaden av
;
svekkje
Døme
moloen bryt bølgjene
drive med
bryting
(3)
Døme
bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge
;
gjere slutt på noko
Døme
bryte ei telefonsamtale
;
mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
bryte lova
;
dei braut helgefreden
;
bryte ein lovnad
løyse
(6)
,
tyde
(
2
II
, 1)
Døme
bryte ein kode
Faste uttrykk
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
bryte av
knekkje eller brekke av
bryte av greiner på treet
avbryte
bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg
;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram
;
uviljen braut fram
bryte gjennom
kome fram
;
bli synleg
sola bryt gjennom skydekket
slå gjennom
;
bli kjend
han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte med
sjå bort frå
;
ignorere
bryte med reglane
vende seg bort frå noko eller nokon
;
gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
rive over ende
ho ville bryte ned hagegjerdet
løyse opp
det tek tid å bryte ned plast i naturen
svekkje, øydeleggje
bryte ned fordomar
bryte opp
opne med makt
han braut opp døra
dra av stad
gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
gå i stykke
maskinen braut saman
;
keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
han braut saman i gråt
bli avbroten
forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram
;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
gje uttrykk for kjensler
bryte ut i song
bli synleg
;
gjere seg gjeldande
ein epidemi kan bryte ut
kome seg vekk frå
bryte ut av køen
Artikkelside
bukk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bukkr
Tyding og bruk
hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
som etterledd i ord som
geitebukk
reinsbukk
råbukk
sauebukk
brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
til dømes
jålebukk
stabukk
tullbukk
innretning som står på bein (og som kan minne om ein
bukk
(
1
I
, 1)
)
Døme
bordplata låg på bukkar
;
køyre bilen opp på bukken
som etterledd i ord som
sagbukk
sperrebukk
gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
Døme
kasse, hest og bukk
;
ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
fremste slede i
geitdoning
brukt som etterledd i namn på visse biller
til dømes
husbukk
trebukk
Faste uttrykk
hoppe bukk
hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
gutane hoppar bukk
hoppe bukk over
ikkje ta omsyn til
;
utelate
dei har hoppa bukk over avtala
Artikkelside
skråstille
skråstilla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
stille på skrå
;
jamfør
skråstilt
Døme
du kan skråstille bordplata
Artikkelside
ripe
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
ripe
(
3
III)
Tyding og bruk
stripe, strek, rift
Døme
lage riper på bordplata
Faste uttrykk
ripe i lakken
skade på omdømet
tapet var ei stygg ripe i lakken for laget
;
politikeren hadde nokre riper i lakken
Artikkelside
handbak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bak
‘rygg’
Tyding og bruk
overside av ei hand
;
til skilnad frå
handflate
Faste uttrykk
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
Artikkelside
hakk
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
hakke
(
2
II)
Tyding og bruk
det å hakke eller hogge
skar
(
2
II
, 1)
,
innsnitt
(1)
Døme
kniven hadde eit hakk i egga
;
bordplata var full av hakk og skar
noko som er hakka
eller
skore opp i småbitar
;
hakkels
i overført tyding: lite grann
Døme
eit hakk ned
;
vere eit hakk betre
;
liggje eit hakk over
Faste uttrykk
hakk i plata
stadig oppattaking av noko kjent
Artikkelside
bryte handbak
Tyding og bruk
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
;
Sjå:
bryte
,
handbak
Artikkelside
borddans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dans ved,
eller
på bord
Døme
dei tilbyr borddansar, showdansar og stripping
rørsler som eit bord kan gjere når ein
eller
fleire personar held fingrar
eller
hender på bordplata (særleg under ein spiritistisk seanse)
Artikkelside
ripe
3
III
ripa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
rive
(
3
III)
Tyding og bruk
streke (
til dømes
med kvass reiskap)
;
rispe
(
3
III
, 1)
Døme
ripe opp bordplata
;
diamant ripar glas
rive
(
3
III
, 3)
,
rispe
(
3
III
, 2)
Døme
ripe av ei fyrstikk
;
ripe lauv
Artikkelside
innlegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
legg
(
3
III)
Tyding og bruk
det å leggje inn noko
;
innlegging
Døme
ein operasjon med innlegg av stålskjener i leggen
noko som er lagt inn eller felt inn i noko anna
Døme
ein bunad med innlegg
;
bordplata hadde innlegg av elfenbein
;
ha innlegg i skoa
framstilling frå advokat i ei rettssak
Døme
avsluttande innlegg
framstilling eller utsegn i eit ordskifte
eller liknande
Døme
skrive eit innlegg i avisa
;
han heldt glødande innlegg i samfunnsdebatten
;
ho posta eit innlegg på bloggen sin
i fotball: sentring av ballen frå sida av bana mot området framfor mål
Døme
skåringa kom etter eit innlegg frå høgre
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100