Bokmålsordboka
mette 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mette | metter | metta | har metta | mett! |
| mettet | har mettet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| metta + substantiv | metta + substantiv | den/det metta + substantiv | metta + substantiv | mettende |
| mettet + substantiv | mettet + substantiv | den/det mettede + substantiv | mettede + substantiv | |
| den/det mettete + substantiv | mettete + substantiv | |||
Opphav
norrønt metta; av mettBetydning og bruk
- gjøre mett, gi mat
Eksempel
- brødet metter;
- ha mange munner å mette;
- mette en stor familie
- brukt som adjektiv
- rømmegrøt er mettende;
- en mettende saus
- fylle, tilfredsstille
Eksempel
- lufta var mettet av blomsterduft;
- markedet er mettet
- la et stoff ta opp i seg størst mulig mengde av et annet stoff;jamfør mettet (1)
Eksempel
- mette bordplata med voks, såpe eller olje