Bokmålsordboka
håndbak, handbak
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en handbak | handbaken | handbaker | handbakene |
| en håndbak | håndbaken | håndbaker | håndbakene |
Opphav
norrønt bak ‘rygg’Betydning og bruk
overside av en hånd;
til forskjell fra håndflate
Faste uttrykk
- bryte håndbakutføre styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata