Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
69 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

øving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å øve eller øve opp;
    Eksempel
    • øving er viktig
  2. det å beherske en kunst, et fag eller en ferdighet (fordi en har øvd opp evnen og holdt den ved like);
    Eksempel
    • ha øving i å sykle
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i en sammenhengende rekke) utført for å oppnå større dyktighet;
    Eksempel
    • skriftlige øvinger på skolen
  4. organisert virksomhet der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om en større operasjon;
    Eksempel
    • personell som deltar i øvingen
Artikkelside

øvingstid, øvelsestid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tid brukt til øving
Artikkelside

øvingsbane, øvelsesbane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bane der en kan drive med øving av idrett eller annen aktivitet
Eksempel
  • skytterlaget har øvingsbane her;
  • teste bilen på en øvingsbane
Artikkelside

øvelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å øve eller øve opp;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester
  2. det å beherske en kunst, et fag eller en ferdighet (fordi en har øvd opp evnen og holdt den ved like);
    Eksempel
    • ha øvelse i å kjøre på glatte veier;
    • ha øvelse i matlaging
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i en sammenhengende rekke) utført for å oppnå større dyktighet
    Eksempel
    • ha skriftlige øvelser på skolen;
    • orkesteret har øvelse hver mandag
  4. organisert virksomhet der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om en større operasjon
    Eksempel
    • brannvesenet deltok i øvelsen
  5. i idrett: idrettsgren
    Eksempel
    • alpine øvelser;
    • stevnets første øvelse var 110 m hekk
Artikkelside

oppøve

verb

Betydning og bruk

øve opp;
utvikle ved stadig øving
Eksempel
  • oppøve evnen til kritisk tenkning;
  • være tilstrekkelig oppøvd
Artikkelside

lesebok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skolebok til øving i lesing
Artikkelside

gymnastikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. systematiske kroppsøvelser, blant annet som skolefag;
    Eksempel
    • drive gymnastikk;
    • gjøre gymnastikk;
    • undervise i gymnastikk
Artikkelside

repetisjonsøvelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

militær øving for å gjenoppfriske soldatenes ferdigheter
Artikkelside

diktat 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dicere ‘si’; jamfør diktere

Betydning og bruk

  1. (øving i) nedskriving etter opplesing
    Eksempel
    • ha diktat i engelsktimen
  2. tekst som er skrevet etter opplesing
    Eksempel
    • læreren rettet diktatene
  3. Eksempel
    • stenografere etter sjefens diktat
Artikkelside

militærøving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øving (2) for militært mannskap;
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

øving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å øve eller øve opp;
    Døme
    • øving gjer meister
  2. det å meistre eit fag, ein kunst eller ein dugleik (fordi ein har øvd opp evna og halde ho ved like);
    Døme
    • det skulle øving til dette;
    • ha øving i noko
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i ei samanhengande rekkje) utført for å oppnå større dugleik
    Døme
    • øvingar i symjing;
    • skriftlege øvingar på skulen;
    • dei hadde berre 14 dagars øving
  4. organisert verksemd der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om ein større operasjon
    Døme
    • kalle inn hæren til øvingar
  5. i idrett: idrettsgrein
    Døme
    • alpine øvingar;
    • første øving var 110 m hekk
Artikkelside

trening

substantiv hokjønn

Opphav

av trene (2

Tyding og bruk

  1. aktivitet som tek sikte på å gjere ein organisme meir uthaldande og ledig og å auke styrken og farten
    Døme
    • fysisk trening;
    • bruke fritida til trening;
    • trening av hestane
  2. avtalt tid som er sett av til å trene saman med andre
    Døme
    • køyre ungane til trening
  3. Døme
    • mangle trening;
    • få trening i førstehjelp;
    • ho har trening i å halde føredrag

Faste uttrykk

  • leggje seg i trening
    byrje å trene
  • liggje i trening
    drive og trene (etter ein plan)
Artikkelside

støyt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steytr

Tyding og bruk

  1. det å støyte;
    Døme
    • dolkestøyt;
    • kulestøyt;
    • samanstøyt;
    • få ein støyt i hovudet;
    • bilane braka saman i ein ofseleg støyt
  2. (hard) påkjenning
  3. brå kjensle av glede, redsle og liknande;
    Døme
    • kjenne ein støyt av glede;
    • det gjekk ein støyt gjennom meg
    • kortvarig elektrisk straum
      • få støyt når ein skiftar lyspære
  4. Døme
    • stormstøyt
    • rykk
      • brystet heva seg i korte støytar
  5. slurk alkohol, dram, knert (1)
    Døme
    • ta seg ein god støyt
  6. liten lêrlapp til bot
    Døme
    • tåstøyt
  7. skarp, knapp lyd
    Døme
    • trompetstøyt;
    • toget gav ein støyt i fløyta
  8. øving i vektlyfting der vektstonga blir lyfta i to avdelingar

Faste uttrykk

  • gje støyten til
    vere utløysande årsak til;
    gje startsignal til
  • stå for ein støyt
    tole harde tak eller slag
  • ta støyten
    ta på seg eller utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg
Artikkelside

rykk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av rykkje (1

Tyding og bruk

  1. kraftig, brå rørsle;
    Døme
    • det gav ein rykk i henne;
    • hunden gav ein rykk i bandet;
    • bilen stansa med ein rykk
  2. ri (1, 2) eller periode (1) som varer kort
    Døme
    • få ein rykk med arbeidslyst
  3. øving i vektlyfting der ein skal lyfte stonga over hovudet i ei rørsle;
    til skilnad frå støyt (7)
    Døme
    • ta 150 kilo i rykk
  4. i idrett: brå auking i fart for å få eit forsprang frå konkurrentane
    Døme
    • ho satte inn ein rykk og kom fram i leiinga;
    • like før mål gjer han ein kraftig rykk

Faste uttrykk

  • i rykk og napp
    rykkevis, ujamt
  • stå rykken
    greie påkjenninga
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    • bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    • krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke, vane eller liknande som plager ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside

praksis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk av prattein ‘gjere, handle’

Tyding og bruk

  1. handling, verksemd som røynleggjer, set ut i livet, realiserer ein teori, plan eller ei lære
    Døme
    • det spørst korleis lova verkar i praksis
  2. yrkesverksemd, fagleg gjeremål
    Døme
    • advokatpraksis
  3. øving, yrkesrøynsle
    Døme
    • skaffe seg praksis – praktisk opplæring
  4. skikk og bruk
    Døme
    • i samsvar med vanleg praksis
Artikkelside

meister

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lågtysk og gammalfransk, frå latin; same opphav som magister

Tyding og bruk

  1. rettleiar eller lærar i noko
    Døme
    • den herre og meister som han var sett til å tene
  2. sjølvstendig handverkar med meisterbrev
    Døme
    • lærling, svein og meister
  3. person som er særs dyktig i noko;
    ein som er best i noko;
    Døme
    • øving gjer meister;
    • vere ein meister på piano;
    • ho er ein meister til å fortelje;
    • bli norsk meister på 800 m
  4. brukt som etterledd i samansetningar: person som leier eller har oppsyn med noko

Faste uttrykk

  • vere meister for
    vere opphavsmann til;
    greie
    • han var meister for den beste nynorske kortprosaen
Artikkelside

gjere

gjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

  1. framkalle, få til;
    arbeide (til), lage, produsere, skape
    Døme
    • gjere eit vers;
    • stolar og bord er gjorde av tre;
    • dei har gjort ein god jobb;
    • det er godt gjort;
    • øving gjer meister;
    • gjere opp varme;
    • gjere ein tabbe;
    • gjere ein dårleg figur;
    • gjere eit godt inntrykk;
    • gjere det godt;
    • gjere ende på noko;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
    • ho ville gjere det sjølv
  2. setje i verk;
    utføre, utrette
    Døme
    • gjere noko for nokon;
    • gjere nokon ei teneste;
    • gjere godt arbeid;
    • gjere ei reise;
    • gjere eit forsøk;
    • gjere leksene;
    • gjere opp rekneskapen;
    • gjere sitt beste;
    • gjere seg umak med noko;
    • gjere krav på noko;
    • gjere bruk av noko;
    • kva skal ein gjere med det?
    • gjort er gjort;
    • lettare sagt enn gjort
  3. drive med;
    sysle med
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • ikkje ha noko anna å gjere;
    • kva gjer du for tida?
  4. få til å bli
    Døme
    • gjere det lettare for komande generasjonar;
    • gjere nokon glad;
    • dette gjer godt;
    • gjere noko godt att;
    • gjere seg interessant;
    • gjere seg kjend med noko;
    • gjere alvor av noko;
    • kjærleik gjer blind;
    • gjere reint;
    • gjere det slutt;
    • gjere nokon merksam på noko;
    • gjere seg klar;
    • gjere seg nytte av noko
  5. bere seg åt;
    te seg;
    handle
    Døme
    • gjere nokon imot;
    • gjere vel imot nokon;
    • det gjer du rett i;
    • gjer som eg seier!
  6. ha å seie
    Døme
    • dette gjer ingen ting frå eller til;
    • det gjer sitt;
    • kva gjer vel det?
  7. fare over, sjå ferdig
    Døme
    • gjere Paris på tre dagar
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Døme
    • skipet gjer stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite (2
    Døme
    • gjere på seg;
    • gjere i buksa;
    • gjere seg ut
  10. brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
    Døme
    • sit du bra? Ja, det gjer eg;
    • drikke gjer han støtt;
    • snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

  • få med noko/nokon å gjere
    • få skjenn eller straff av nokon
      • kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
    • få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
      • eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
  • gjer så vel
    ver så god
  • gjer vel
    brukt for å be om eller oppmode om noko
    • gjer vel å sende meg boka!
    • gjer vel og sit!
  • gjere av
    plassere
    • dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
    • kor har du gjort av pengane?
  • gjere det av med
    • øydeleggje
      • den sterke vinden har gjort det av med låven
    • drepe
      • han ville gjere det av med reven og henta rifla
  • gjere etter
    herme, kopiere
    • ho lærde ved å sjå på og gjere etter
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • gjere lite av seg
    vere anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gjere nokon noko
    skade nokon
    • eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
  • gjere om
    endre
    • gjere om vedtaket;
    • gjere om lokala til kontor
  • gjere opp fisk
    sløye fisk
  • gjere opp for seg
    betale det ein skylder
  • gjere opp med
    • få ende på eit (økonomisk) tvistemål
      • gjere opp med banken
    • hemne seg på
      • få tak i han, eg skal gjere opp med han!
    • forsone seg med
      • gjere opp med fortida
  • gjere seg
    gjere betre eller venare;
    ta seg ut;
    setje ein spiss på
    • litt lauk i sausen gjer seg;
    • det gjer seg med litt song;
    • blomane gjer seg der i kroken
  • gjere seg noko
    bli skadd eller plaga
    • har ho gjort seg noko?
  • gjere seg sjølv
    vere lett
    • ingenting gjer seg sjølv
  • gjere seg til
    skape seg;
    lage grimasar
    • dei tok til å smiske og gjere seg til
  • gjere som om
    te seg som;
    låst
    • han gjorde som om han ikkje forstod
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • gjere åt
    • skade, tyne
      • han gjorde åt seg
    • lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder);
      trolle
      • gjere åt for ei sykje
  • ha med noko/nokon å gjere
    • vere i hopehav med;
      halde på med
      • ha mykje med kvarandre å gjere
    • kome ved;
      angå
      • kva har dette med saka å gjere?
  • la seg gjere
    vere mogleg
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
Artikkelside

felt 1

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk ‘(slag)mark’

Tyding og bruk

  1. (område for) militær aktivitet utandørs;
    øving(sområde);
    krig(sområde), slagmark, front
    Døme
    • manøver i felten;
    • dra, vere, liggje i felten;
    • gå til felts mot – gå til åtak på

Faste uttrykk

  • ut/ute i felten
    i uttrykket
    • til eller på staden (der ein skal undersøkje noko);
      i praksis;
      jamfør feltarbeid
      • politikaren ville ut i felten;
      • drive nærstudiar ute i felten
    • ut eller ute på oppdrag
      • observatørane skal ut i felten;
      • politiet er ute i felten
Artikkelside

erfaring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. dugleik, kunnskap eller innsikt som er tileigna gjennom eiga oppleving eller øving;
    røynsle
    Døme
    • ho har lang erfaring som redaktør
  2. hending, observasjon eller oppleving som gjev innsikt;
    røynsle
    Døme
    • erfaringane frå den kalde krigen;
    • vi har god erfaring med …

Faste uttrykk

  • av erfaring
    bygd på eiga oppleving
    • ho veit av erfaring at ho må greie seg sjølv
Artikkelside
Side 1 av 6