Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
194 treff
Bokmålsordboka
96
oppslagsord
urett
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
uriktig
,
gal
(
2
II
, 4)
Eksempel
svare
urett
Artikkelside
ubetinget
,
ubetinga
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
uten forbehold, absolutt
Eksempel
svare et
ubetinget
ja
Faste uttrykk
ubetinget dom
dom, fengselsstraff som må sones
Artikkelside
ubestemt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ikke avgjort, avtalt
Eksempel
utsette noe på
ubestemt
tid
ubestemmelig
,
uklar
Eksempel
en
ubestemt
indre uro
usikker
,
ubesluttsom
Eksempel
svare
ubestemt
i språkvitenskap
: som ikke angir et avgrenset, fastslått
eller
kjent betydningsinnhold
Eksempel
‘en’, ‘ei’, ‘et’ er
ubestemte
artikler
;
‘noen’ er
ubestemt
pronomen
;
‘gutt’ er substantiv i
ubestemt
form
Artikkelside
ubehagelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gir ubehag
Eksempel
en
ubehagelig
lukt
;
en
ubehagelig
overraskelse
uforskammet
,
utrivelig
,
lei
(
4
IV)
Eksempel
svare i en
ubehagelig
tone
;
være
ubehagelig
mot noen
Artikkelside
tåke
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þoka
Betydning og bruk
(klam) luft fylt med små, svevende vanndråper som danner seg ved avkjøling under duggpunktet, og som gir dårlig
eller
ingen sikt
Eksempel
tåka ligger tjukk
;
tåka letter
;
svare borti tåka
–
i hytt og vær
i astronomi
: stjernetåke
Artikkelside
tørr
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þurr
Betydning og bruk
som ikke inneholder
eller
er dekket av væte
;
motsatt
fuktig
og
våt
Eksempel
få tøyet tørt
;
tørr
ved, luft
;
tørre
kaker
;
en
tørr
sommer
;
være
tørr
i munnen
;
spise tørt
–
spise uten drikke til
;
gråte
tørre
tårer
–
(fra norr) ikke sørge
som ikke står under vann, som er på landjorda
Eksempel
få tørt land under føttene igjen
uten (vanlig) tilbehør
Eksempel
tørre
og magre hender
;
tørr
hud, tørt hår
–
med lite fett
;
spise brødet tørt
–
uten smør
eller
pålegg
om vin:
skarp
(
2
II)
,
bitter
(
2
II)
, snerpende
;
motsatt
søt
Eksempel
tørr
sherry til suppe
om lyd:
skarp
(
2
II)
, knirkende
;
motsatt
myk
Eksempel
tørr
stemme, latter
kjedelig
,
uttrykksløs
Eksempel
en
tørr
pedant av en lærer
;
et tørt studium
;
framstillingen falt vel
tørr
(tilsiktet) kjølig, behersket,
objektiv
(
2
II)
Eksempel
svare tørt
;
tørr
humor
;
holde seg til de
tørre
fakta
Faste uttrykk
bli tørr
om småbarn: holde opp å væte seg
ha sitt på det tørre
ikke risikere noe, ha gardert seg
holde seg tørr
også om alkoholiker: avstå fra alkohol
slåss på tørre never
slåss uten våpen
tørr akustikk
liten
eller
ingen etterklang
tørr bak ørene
(ikke) være voksen, erfaren
tørr hoste
hoste uten løsnet slim
Artikkelside
turnere
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
latin
tornare
‘vende, dreie’
;
beslektet
med
tur
(
1
I)
og
turnus
i
betydning
3
jamfør
norrønt
turnera
Betydning og bruk
svare (på en replikk) på en viss (elegant, snedig) måte
Eksempel
turnere
replikker med stort vidd
delta i
turnering
(1)
delta i
turnering
(2)
Artikkelside
tore
2
II
,
tørre
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þora
Betydning og bruk
våge
Eksempel
jeg tør ikke tenke på hva som kunne ha hendt
;
hun torde ikke svare
;
bare gjør det om du tør
;
de torde ikke forstyrre henne
;
hva gjør dere her, om jeg tør spørre?
(ikke)
tore
å gjøre noe
sjelden
: kunne (kanskje)
Eksempel
det torde være flere som kommer
Artikkelside
tilsvare
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
svare til, være lik
Eksempel
1 cm på kartet
tilsvarer
1 km i terrenget
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
Eksempel
etterspørselen synker, og prisene faller
tilsvarende
Artikkelside
tilnærme
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bevege seg i retning av
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
som adverb
:
svare
tilnærmet
riktig
–
praktisk talt
Faste uttrykk
tilnærmede tall
avrundede
Artikkelside
Nynorskordboka
98
oppslagsord
utbyding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å by ut
;
særleg
: det å by ut nokon til kamp
eller
felles innsats
;
utfordring
Døme
ta imot, svare på
utbydinga
Artikkelside
utanomsnakk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
snakk som ikkje vedkjem saka
Døme
kome med utanomsnakk når ein skal svare for seg
Artikkelside
usikker
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som kan vere
eller
bli farleg
;
utrygg
Døme
usikker is
;
stoda er usikker
;
usikkert vêr
som ein ikkje kan vite noko om
;
uviss
(2)
Døme
bransjen har ei usikker framtid
;
det er usikkert korleis det går
dårleg fundert
;
upåliteleg
Døme
det er eit usikkert grunnlag å byggje på
som er i tvil
;
lite overtydd
;
uviss
(1)
;
med dårleg (sjølv)tillit
Døme
eg er usikker på kva som er rett
;
vere usikker på seg sjølv
;
svare usikkert
ustø
, vaklande,
famlande
Døme
usikre steg, rørsler
;
gå usikkert
Artikkelside
urett
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
feilaktig
,
ukorrekt
,
galen
Døme
urette opplysningar
;
svare urett
klanderverdig
,
ulovleg
Døme
gjere noko urett
Artikkelside
uforskamma
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
tysk
;
samanheng
med
skam
Tyding og bruk
skamlaus, frekk, uhøfleg (med vilje)
Døme
uforskamma åtferd
;
svare uforskamma
;
sjå uforskamma ung ut
Artikkelside
ubestemd
,
ubestemt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje avgjord
eller
fastsett
Døme
utsetje saka på
ubestemd
tid
–
til så lenge, på uviss tid
ubestemmeleg
,
uklar
Døme
ei
ubestemd
indre uro
usikker
, tvilfull,
vag
Døme
du verkar så
ubestemd
;
svare ubestemt
Artikkelside
tåke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þoka
Tyding og bruk
skodd
(1)
Døme
tåka ligg tjukk i dalen
;
tåka lettar
;
gå seg vill i tåka
i
astronomi
: lyst
eller
mørkt område på himmelen som liknar skodde
Døme
stjernetåke
uklarleik
Døme
alt er berre tåke
;
svare bort i tåka
–
i hør og heim
Artikkelside
tvert
adverb
Opphav
n
av
tverr
Tyding og bruk
tvers
Døme
tvert over fjorden
;
tvert igjennom
med
substantivisk
funksjon etter
preposisjon
:
dele seg på tvert
;
liggje på tvert (i senga)
brått,
plutseleg
, momentant
Døme
bli tvert slutt
;
bli tvert borte
;
bestemme seg tvert
;
eg kjem tvert
heilt, beint,
plent
Døme
svare tvert nei
;
det er tvert umogleg
;
er du glad? – Nei, eg er tvert imot lei meg
;
slik er det ikkje, tvert om er det slik at …
Faste uttrykk
bryte over tvert
bryte, slutte heilt
på tvert
vrang, uvillig
tvert imot
heilt motsett
tvert om
heilt motsett
Artikkelside
turnere
turnera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
tornare
‘vende, dreie’
,
i
tyding
1
jamfør
norrønt
turnera
, i
tyding
2
nylaging
etter
turné
;
samanheng
med
tur
(
1
I)
og
turnus
Tyding og bruk
vere med i
turnering
reise på turné
Døme
gruppa turnerer i Nord-Noreg
forme (ein replikk), vende
eller
svare på (ein replikk) på ein viss (elegant, snedig) måte
Døme
turnere svaret, replikken med stort vidd
snu på
eller
meistre elegant
Døme
turnere situasjonen
husere
,
herje
,
bråke
(
2
II)
,
bale
Døme
det er fælt kor de turnerer
Artikkelside
tull
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dum handling
;
feil
(
1
I)
,
mistak
;
forvirring
;
idioti
;
tøys
,
vås
(
1
I)
,
vrøvl
;
fjas
,
skjemt
(
1
I)
Døme
gjere noko tull
;
finne på tull
;
slutt med dette tullet!
kome heilt på tullet
–
tulle el. rote seg bort
;
svare borti tull
–
i hør og heim
;
gjere noko på tull
–
ikkje på alvor
;
snakke tull
;
det var berre tull og tøys med han
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100