Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
125 treff
Bokmålsordboka
59
oppslagsord
uteske
verb
Vis bøyning
Opphav
av
eske
(
2
II)
Betydning og bruk
utfordre, øve press på
Eksempel
uteske
en til å svare
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
Eksempel
være
uteskende
overfor en
Artikkelside
unnfallen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
unnfalle
‘dra seg unna’,
trolig
samme opprinnelse som
lavtysk
entvallen
Betydning og bruk
for føyelig, svak overfor press
Artikkelside
tyrannisere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
øve stort press på, undertrykke, kue
Eksempel
tyrannisere
hele familien
Artikkelside
tvinge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þvinga
Betydning og bruk
presse, øve press på, gjennomføre med makt
Eksempel
tvinge
inn en blei
;
tvinge
barna til å spise opp
;
forholdene tvang landsungdommen til byene
;
tvinge
fram et svar
;
tvinge
avgjørelsen igjennom
;
tvinge
under seg et land
som
adjektiv
og
adverb
i
presens partisipp
:
Eksempel
av
tvingende
grunner
;
det er
tvingende
nødvendig
–
absolutt nødvendig
refleksivt
:
Eksempel
reformen vil
tvinge
seg fram
;
tvinge
seg til å le
Artikkelside
tvang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tvinge
(
2
II)
Betydning og bruk
makt
,
press
(
2
II
, 2)
,
undertrykkelse
,
ufrihet
;
det å tvinge
Eksempel
bruke
tvang
mot noen
;
handle under
tvang
Artikkelside
trykk
4
IV
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
betydning
2 etter
engelsk
stress
,
betydning
3 og 4 etter
tysk
Druck
Betydning og bruk
det å trykke,
press
(
2
II)
Eksempel
trykket
mot underlaget
;
hånd
trykk
;
høyt, lavt
trykk
–
kraftig, svakt press
;
aksel
trykk
, luft
trykk
, væske
trykk
framheving av stavelse ved fonetiske midler, aksent
Eksempel
trykket
ligger oftest på første stavelse i norske ord
mindre trykt skrift
;
jamfør
særtrykk
trykt bilde
;
fargetrykk
,
oljetrykk
(1)
Artikkelside
sveise
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
egentlig
‘få til å svette’
Betydning og bruk
forbinde metallstykker ved smelting
eller
press ved høy temperatur
Eksempel
jernplatene ble
sveiset
sammen
forbinde vinyl, plast
og lignende
ved smelting
Eksempel
sveise
golvbelegg
forene
Eksempel
okkupasjonen
sveiset
folket sammen
Artikkelside
stress-situasjon
,
stressituasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vanskelig situasjon med sterkt press
Eksempel
være i en
stressituasjon
Artikkelside
spreng
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sprengr
Betydning og bruk
sterkt press
eller
trykk
Eksempel
ha
spreng
i hodet, for pannen
Faste uttrykk
på spreng
(arbeide, lese) av all makt
Artikkelside
sprekke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
sprakk
opphavlig
preteritum av
springe
Betydning og bruk
revne, briste, få sprekker
Eksempel
glasset sprakk
;
muren sprakk (opp) på flere steder
;
skia hadde sprukket
;
spise til en nesten
sprekker
;
holde på å
sprekke
av stolthet, sinne, nysgjerrighet
;
stemmen sprakk
;
regjeringen sprakk på den saken
–
ble splittet
;
endelig sprakk nullen
–
endelig kom det første målet
røpe hemmeligheter, tilstå under press
Eksempel
den mistenkte sprakk under forhøret
plutselig mislykkes i noe en har satt seg fore
Eksempel
NN sprakk totalt på 5000 m
–
gikk plutselig tom for krefter
;
en tørrlagt alkoholiker kan lett
sprekke
–
begynne å drikke igjen
Artikkelside
Nynorskordboka
66
oppslagsord
tyngd
1
I
,
tyngde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þyngd
;
av
tung
Tyding og bruk
i
fysikk
:
tyngdekraft
;
trykk
(
3
III
, 1)
frå ein lekam mot underlaget
på grunn av
tyngdekrafta
;
allment: det å vere tung
;
(stor) vekt, masse
Døme
det er lita, stor tyngd i denne børa
;
leggje seg på med heile tyngda si
press
(
2
II)
,
trykk
(
3
III)
Døme
kjenne slik tyngd over seg, for bringa
;
leggje tyngd på ordet, stavinga
pondus
,
vekt
,
verd
(
3
III)
,
fylle
(
2
II)
,
kraft
(
1
I)
Døme
orda hans har slik tyngd
;
argumentasjonen manglar tyngd
;
boka har inga tyngd
;
laget har for lita tyngd i angrepet
hovudmasse
,
storpart
Døme
tyngda av elevane, arbeidet, trafikken
Artikkelside
tynge
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tyngd
(
1
I
, 2)
, tyngsle (1), tyngsle (4), press
;
tunge (II,2–3)
Artikkelside
tvangshandling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(fornuftsstridig) handling som eit menneske kjenner seg tvinga til av eit umedvite press
Artikkelside
tvang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tvinge
(
2
II)
Tyding og bruk
det å tvinge
;
press
(
2
II)
, makt(middel)
;
underkuing
,
ufridom
bruke tvang mot nokon
;
gjere noko av
el.
under tvang
;
fri seg frå tvangen
;
det er frivillig og ingen tvang
;
kjenne arbeidet som ein tvang
plikt
(
1
I)
bandtvang
;
visumtvang
Artikkelside
tunge
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þungi
;
av
tung
Tyding og bruk
tyngd
(
1
I)
,
vekt
Døme
ein kilos tunge
–
vekt på om lag 1 kg
tyngsel
,
press
(
2
II)
;
sut
Døme
kjenne slik tunge over seg
;
bere på ein tunge
søvntyngsel
Døme
kjenne ein tunge
–
bli søvnig
i bunden form
eintal
: storparten, fleirtalet
Døme
tungen av folket
;
meste tungen er no gjord
Artikkelside
trykk
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
tyding
2 etter
engelsk
stress
,
tyding
3–5 etter
tysk
Druck
;
av
trykkje
Tyding og bruk
det å
trykkje
(1)
;
kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt
eller liknande
;
press
(
2
II)
,
tyngsel
Døme
akseltrykk
;
blodtrykk
;
høgtrykk
;
lufttrykk
;
lågtrykk
;
påtrykk
;
skattetrykk
;
trykket mot underlaget
;
trykk i væsker
;
det er høgt, lågt
(el.
sterkt, veikt) trykk i vatnet, lufta
;
det er dårleg trykk på springvatnet
;
kjenne eit trykk for brystet
;
gje etter for trykket
–
påtrykket, presset
framheving (av ei staving) når ein uttaler
;
aksent
Døme
stavingstrykk
;
ordet har trykk(et) på første stavinga
;
uttale ordet med ekstra trykk
det å
trykkje
(3)
tekst
eller
bilete
;
metode til å trykkje tekst
eller
bilete
Døme
boktrykk
;
djuptrykk
;
fargetrykk
;
flattrykk
;
offsettrykk
;
oljetrykk
;
opptrykk
;
silketrykk
tekst
eller
bilete som er trykt (med ein viss metode)
;
prent
(1)
Døme
djuptrykk
;
fargetrykk
;
oljetrykk
;
silketrykk
mindre, trykt publikasjon
;
prent
(2)
Døme
skillingstrykk
;
særtrykk
Artikkelside
trump
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
same opphav som
trumf
Tyding og bruk
truging, tvang, press, makt, hard metode
Døme
ta noko(n) med trump
;
få gjennomført noko (berre) med trump
Artikkelside
trong
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrǫng
f
;
av
trong
(
2
II)
Tyding og bruk
det å trenge
eller
trengast
;
naudsyn
,
torv
(
2
II)
,
behov
Døme
vitamintrong
;
ha trong for
el.
til meir pengar
;
trongen for fleire stillingar, nye stønadstiltak, sjukeheimsplassar, bustader
;
det er ikkje trong om meg her
;
fylle trongen
lyst, hug, drift, indre press, lengt
Døme
fridomstrong
;
utferdstrong
;
vitetrong
;
kjenne trong til å seie noko
;
trongen til å forske ut omgjevnadene
;
gjere noko av (eigen) trong
;
følgje, stette trongen sin
trong stad i lendet, smal passasje, skar
skort på plass
;
trengsle
(
1
I)
;
naud
Døme
hjelpe ein i trongen hans
Artikkelside
stress
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
‘trykk’
,
frå
gammalfransk
av
;
latin
stringere
‘stramme’
Tyding og bruk
sjeleleg
eller
lekamleg press
;
pårøyning
Døme
ein lærar må tole mykje stress og mas
;
vere plaga av stress og søvnløyse
Artikkelside
sprekke
2
II
sprekka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
sprakk
;
fortid av
springe
Tyding og bruk
få, slå sprekkar
;
breste
(
2
II)
,
klovne
(
1
I)
,
rivne
(
2
II)
Døme
glaset sprakk
;
røysta sprakk
;
sprekke av nyfikne, sinne
;
regjeringa sprakk på den saka
–
vart splitta
i
perfektum partisipp
:
ei sprokken ski
;
ei sprokken røyst
skilje seg, breste
Døme
mjølka sprakk
tilstå under press
Døme
han sprakk under forhøyret
byrje å drikke igjen
ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke
brått gå tom for krefter
Døme
skeiseløparen sprakk totalt på 10.000-meteren
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100