Avansert søk

116 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

heving, hevning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å heve (1) seg eller få til å heve seg
    Eksempel
    • sette deig til heving;
    • heving av ubåten
  2. det å heve (2);
    bedring
    Eksempel
    • heving av kvaliteten
  3. det å heve (3);
    utbetaling
    Eksempel
    • heving av gevinst
  4. det å heve (4);
    oppheving, annulering
    Eksempel
    • heving av kontrakten

hevert

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk hever; av heve

Betydning og bruk

  1. U-formet rør til å tappe væske ut av en åpen beholder med
  2. glassrør, gjerne utvidet på midten, til å ta ut små væskemengder med;

hevelse

substantiv hankjønn

Opphav

av heve og -else

Betydning og bruk

  1. det å heve seg
    Eksempel
    • hevelse i deigen
  2. sted på kroppen som er opphovnet
    Eksempel
    • ha en hevelse over øyet

hevarm

substantiv hankjønn

Opphav

av heve

Betydning og bruk

hev

substantiv hankjønn

Opphav

av heve

Betydning og bruk

sky 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ský femininum

Betydning og bruk

  1. tett samling av vanndråper eller iskrystaller i atmosfæren
    Eksempel
    • tunge skyer samlet seg ute i horisonten;
    • tordensky, uværssky, godværssky;
    • sveve oppe i skyeneogså: ikke ha noen føling med virkeligheten
  2. tett samling av røyk, støv og lignende
    Eksempel
    • en sky av damp;
    • en sky av mygg;
    • håret stod i en sky rundt hodeti et brus

Faste uttrykk

  • heve til skyene
    rose sterkt
  • i vilden sky
    (juble, rope, skråle) så det lyder høyt og vilt
  • oppe i skyene
    svært lykkelig, i den sjuende himmel; uten føling med virkeligheten
  • som falt ned fra skyene
    svært forundret, himmelfallen

gjennomsnitt

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Durchschnitt; av snitt (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bilen kjørte 70 km/t i gjennomsnitt;
    • gjennomsnittet av 8 og 12 er 10
  2. om karakter:
    Eksempel
    • få 2,3 i gjennomsnitt
  3. middelnorm
    Eksempel
    • årsomsetningen ligger under gjennomsnittet;
    • heve seg godt over gjennomsnittet

gasje

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk gage ‘pant, lønn’, opprinnelig germansk; sammenheng med vedde

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha en gasje på 550 000 kr;
  • heve gasjen

øyebryn, øyenbryn

substantiv intetkjønn

Opphav

av øye- og bryn

Betydning og bruk

hårkledd rand over øyet
Eksempel
  • markerte, mørke øyebryn

Faste uttrykk

  • heve øyebrynene
    vise kritisk forbauselse

børsepipe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rørformet del på børse (1
Eksempel
  • heve børsepipa og fyre av skuddet

Nynorskordboka 55 oppslagsord

børsepipe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

røyrforma del på børse (1
Døme
  • heve børsepipa og fyre av skotet

forsøk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘søking mot eit mål’; av forsøkje

Tyding og bruk

  1. det å prøve på noko;
    Døme
    • gjere eit forsøk på å heve båten;
    • forsøk på juks;
    • det er forsøket verdt
  2. det å teste noko vitskapleg;
    Døme
    • drive vitskaplege forsøk
  3. i idrett: kvalifisering
    Døme
    • bli slått ut i forsøket

ese

esa

verb

Opphav

samanheng med ase (1; gjære (1 og jest

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ølet eser;
    • mjølka eser;
    • deigen eser
  2. i overført tyding: svelle opp, bli større
    Døme
    • eit problem som stadig eser i storleik og omfang
  3. vere i rørsle eller uro;
    Døme
    • det eser i folket

Faste uttrykk

  • ese opp
    bli større, fyldigare eller tjukkare;
    vekse
    • musklane i armane este opp under T-skjorta
  • ese seg opp
    bruse opp i sinne
  • ese ut
    bli større, fyldigare eller tjukkare;
    vekse
    • administrasjonen har est ut;
    • stjerna vil ese ut til 100 gonger dagens storleik, før ho sloknar

drysse

dryssa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør svensk drösa ‘la falle’, av drjose; samanheng med drype (1 og drope

Tyding og bruk

  1. falle tett i små partiklar og spreiast utover;
    Døme
    • snøen drysser ned;
    • blada hadde begynt å drysse ned frå greinene
  2. spreie utover i eit tynt lag;
    Døme
    • drysse persille over potetene;
    • dryss over litt kveitemjøl og la deigen heve

vege 2

vega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vega

Tyding og bruk

  1. fastsetje, finne ut vekta av
    Døme
    • helsesystera veg og måler høgda på alle skulebarna;
    • vege slaktet;
    • vege seg;
    • vege opp 5 kg poteter
    • i overført tyding:
      • vege fleire omsyn mot kvarandre
  2. ha ei viss vekt, tyngd
    Døme
    • pakka veg 2 kg;
    • vege over 70 kg
      • hennar meining veg tungt;
      • alle føremonene veg opp denne ulempa
  3. lyfte, heve med våg (1, 1)
    Døme
    • vege opp ein stein
  4. liggje ustøtt
    Døme
    • stokken ligg og veg

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • vege orda sine
    vere varsam med det ein seier

varmheve, varmhevje

varmheva, varmhevja

verb

Tyding og bruk

heve (deig) under oppvarming

trygd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt trygð; av trygg

Tyding og bruk

  1. det å vere trygg, tryggleik;
    trygg tilstand;
    noko som gjer ein trygg;
    Døme
    • det er ei trygd å vite at …;
    • det ligg ei trygd i det;
    • finne trygd og ro;
    • det følgjer slik trygd med han
  2. økonomisk garanti, kausjon, pant
    Døme
    • gje, stille trygd for eit lån;
    • banken tek trygd i huset
  3. offentleg økonomisk tilskot til folk som kjem i visse vanskelege (økonomiske) stoder (av mellom anna sjukdom, skade, forsytarbyrd, arbeidsløyse) eller er over ein viss høg alder;
    Døme
    • alderstrygd;
    • arbeidsløysetrygd;
    • barnetrygd;
    • morstrygd;
    • sjuketrygd;
    • uføretrygd;
    • ulykkestrygd;
    • leve på trygd;
    • få trygd;
    • heve, auke trygdene
    • pengar utbetalte ved slikt tilskot
      • heve trygda
  4. (vernande) troppeavdeling
    Døme
    • framtrygd;
    • sidetrygd

transcendere, transendere

transcendera, transendera

verb

Opphav

latin transcendere; jamfør transcendens

Tyding og bruk

heve seg over røynsle- og sanseverda

terskel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þresk(j)ǫldr

Tyding og bruk

  1. òg i overført tyding: byrjing, innleiing, særleg i uttrykk:
    Døme
    • stå på terskelen til (noko nytt)
  2. langvoren høgd eller rygg under vatn (til dømes tvers over ein fjord);
    (kunstig, lågt) stenge tvers over elv, bygd for å heve vasstanden ovanfor
  3. minste påverknad på eit sanseorgan som må til for å få til ein reaksjon

taffel

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk tafel(e) ‘bord’; frå latin tabula

Tyding og bruk

  1. fornemt (overdådig) matbord
    • bli beden til kongens taffel
  2. i uttrykk:

Faste uttrykk

  • heve taffelet
    ende måltidet