Bokmålsordboka
esing 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en esing | esingen | esinger | esingene |
hunkjønn | ei/en esing | esinga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en esing | esingen | esinger | esingene |
hunkjønn | ei/en esing | esinga |