Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
2229 treff
Bokmålsordboka
1081
oppslagsord
vrist
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rist
;
beslektet
med
vri
(
2
II)
Betydning og bruk
på menneskefot: øvre del av fotbladet, mellom tærne og fotleddet
Eksempel
ha høy vrist
;
feste en reim over vristen
Artikkelside
rett
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
réttr
,
samme opprinnelse som
rett
(
2
II)
,
betydning
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
(kokt
eller
stekt) mat tillagt for seg
eller
som del av større måltid
Eksempel
servere en smakfull rett
;
tre
retters
middag
som etterledd i ord som
hovedrett
kjøttrett
tallerkenrett
varmrett
Faste uttrykk
dagens rett
rett som et spisested lager mye av en viss dag
Artikkelside
retriever
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
retriˊver
Opphav
fra
engelsk
, av
retrieve
‘finne igjen, apportere’
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for en del apporterende hunderaser, for eksempel
golden retriever
og
labrador retriever
;
jamfør
apportere
Artikkelside
resonanskasse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
del av strengeinstrument som er kasseformet og gir
resonans
(1)
Artikkelside
reprise
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
, av
reprendre
‘ta opp igjen’
Betydning og bruk
gjenoppføring av film, skuespill
eller lignende
Eksempel
filmen går i
reprise
gjentakelse av en del av et musikkstykke
Artikkelside
resin
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
resina
‘harpiks’
Betydning og bruk
betegnelse på
harpiks
(2)
og en del
polymerer
(
1
I)
som blir brukt i plastindustrien
Artikkelside
bruddstykke
,
brottstykke
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
løsrevet, mindre del av noe
;
brokke
,
fragment
Eksempel
høre bare
bruddstykker
av foredraget
Artikkelside
brorpart
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
største del av noe
Eksempel
få
brorparten
av fangsten
Artikkelside
bruk
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
bruk
(
1
I)
Betydning og bruk
virksomhet
(1)
;
drift
(1)
som etterledd i ord som
jordbruk
skogbruk
selvstendig drevet gård
;
særskilt
skyldsatt
del av hovedbruk
Eksempel
en storgård med ni
bruk
som etterledd i ord som
småbruk
(større) industribedrift
som etterledd i ord som
møllebruk
sagbruk
redskap til fiske
eller
fangst
som etterledd i ord som
garnbruk
notbruk
Artikkelside
brikke
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
brekke
(
2
II)
Betydning og bruk
lite, flatt stykke
;
liten plate
plate
eller
liten duk brukt som underlag for fat, flasker, glass
eller lignende
Eksempel
en heklet
brikke
lå på bordet
som etterledd i ord som
ølbrikke
figur
eller lignende
til brettspill
som etterledd i ord som
sjakkbrikke
bit av puslespill
i overført betydning: noe eller noen som er en liten del av noe større
Eksempel
være en liten
brikke
i et stort spill
i elektronikk: liten skive av
silisium
som inneholder en
integrert krets
;
jamfør
chip
som etterledd i ord som
minnebrikke
Faste uttrykk
brikkene faller på plass
sammenhengen blir klar
;
det blir en løsning på den kompliserte situasjonen
Artikkelside
Nynorskordboka
1148
oppslagsord
fleire
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang ein
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Tyding og bruk
meir enn éin
;
mange, ein heil del
;
nokre
Døme
spørsmålet har fleire sider
;
kunne fleire språk
;
hende fleire gonger
;
i fleire år
;
fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal
;
meir talrik
Døme
fleire kvinner enn menn
;
fleire bøker enn eg har råd til
;
dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg
;
enda nokre
;
enda meir
Døme
fleire enn eg
;
få fleire ark!
brukt som
substantiv
somme klappa og fleire jubla
;
stadig fleire meiner dette
;
fleire og fleire tek ny utdanning
Faste uttrykk
med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside
ritardando
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
del av musikkstykke som skal spelast
ritardando
(
2
II)
Artikkelside
eining
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eining
‘einskap’
;
av
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
samla heilskap
;
sjølvstendig del (av ein større heilskap)
Døme
samle til større einingar
;
dele opp i mindre einingar
storleik i eit målesystem
Døme
dekadisk eining
som etterledd i ord som
mynteining
måleining
Faste uttrykk
i eininga
alt i eitt, støtt
sitje og røykje i eininga
militær eining
avdeling i forsvaret i eit land
Artikkelside
gut
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
same opphav som
nederlandsk
guit
,
opphavleg
‘skrytande ung mann’
;
samanheng
med
gøy
(
3
III)
Tyding og bruk
barn av hankjønn
Døme
som gut var han vill av seg
;
både gutar og jenter
;
ho fekk ein gut
ung mann
;
mann
(1)
,
kar
(
1
I
, 1)
;
mann som er del av eit fellesskap
Døme
han er berre guten enno
;
siger til dei norske gutane i hopp
som etterledd i ord som
gardsgut
tenestegut
i tiltale:
Døme
kom, gutar!
å nei, gut, den går ikkje!
Faste uttrykk
dei gamle gutane
veteranane
,
gamlegutane
dei store gutane
dei leiande på eit område
det er gut det
han er ein grepa kar
gutane på golvet
dei som arbeider på
grunnplanet
(
2
II)
i fabrikk eller annan arbeidsplass
gutane på skogen
brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
guten i seg
det barnlege, gutevorne
han har enno mykje av guten i seg
guten sin
grepa kar
han er jammen guten sin
Artikkelside
replikkordskifte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ordskifte
, særleg i politisk debatt
Døme
ta del i eit replikkordskifte
Artikkelside
rett
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
, opphavleg
same opphav som
rett
(
2
II)
,
tyding
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
(kokt
eller
steikt) mat laga til som del av større måltid
Døme
ein rett med kylling
;
tre retters middag
som etterledd i ord som
hovudrett
kjøtrett
tallerkrett
varmrett
Faste uttrykk
dagens rett
rett som ein serveringsstad lagar mykje av ein viss dag
Artikkelside
resin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
resina
‘harpiks’
Tyding og bruk
nemning på
harpiksar
og ein del
polymerar
(
1
I)
som blir brukte i plastindustrien
Artikkelside
retriever
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
retriˊver
Opphav
frå
engelsk
, av
retrieve
‘finne att, apportere’
Tyding og bruk
samnemning for ein del apporterande hunderasar, til dømes
golden retriever
og
labrador retriever
;
jamfør
apportere
Artikkelside
resonanskasse
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
del av strengeinstrument som er kasseforma og tener til å gje
resonans
(1)
Artikkelside
reprise
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av
reprendre
‘ta opp att’
Tyding og bruk
oppattaking, særleg ny framføring av ein film
eller
eit teaterstykke etter ei tid
Døme
sjå fotballkampen i reprise
oppattaking av ein del av eit musikkstykke
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 115
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100