Nynorskordboka
polymer 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein polymer | polymeren | polymerar | polymerane |
Opphav
av gresk meros ‘del’; jamfør poly-Tyding og bruk
kjemisk sambinding (syntetisk eller naturleg) med kjedeforma molekyl