Bokmålsordboka
apportere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å apportere | apporterer | apporterte | har apportert | apporter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| apportert + substantiv | apportert + substantiv | den/det apporterte + substantiv | apporterte + substantiv | apporterende |
Uttale
aporteˊreOpphav
gjennom fransk; fra latin ad ‘til’ og portare ‘bære’Betydning og bruk
om hund: bringe, hente nedlagt vilt eller kastet gjenstand tilbake til eieren