Bokmålsordboka
polymer 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en polymer | polymeren | polymerer | polymerene |
Opphav
av gresk meros ‘del’; jamfør poly-Betydning og bruk
kjemisk forbindelse (syntetisk eller naturlig) med kjedeformede molekyler