Nynorskordboka
apportere
apportera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å apporteraå apportere | apporterer | apporterte | har apportert | apporter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| apportert + substantiv | apportert + substantiv | den/det apporterte + substantiv | apporterte + substantiv | apporterande |
Uttale
aporteˊreOpphav
gjennom fransk; frå latin ad ‘til’ og portare ‘bere’Tyding og bruk
om hund: hente skote vilt eller kasta gjenstand tilbake til eigaren sin