Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
125 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

fast i fisken

Betydning og bruk

Se: fast, fisk
  1. spenstig, stø
    Eksempel
    • jeg trener for å bli fast i fisken
  2. som ikke gir etter for press
    Eksempel
    • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
Artikkelside

godvillig

adjektiv

Betydning og bruk

som skjer av egen vilje;
uten press;
uten å gjøre motstand
Eksempel
  • tyven lot seg ta godvillig
Artikkelside

vær 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt veðr

Betydning og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Eksempel
    • godvær, klarvær, regnvær, sommervær, vintervær;
    • pent, stygt, kaldt, varmt, godt, dårlig, ustadig vær;
    • det er kaldt, varmt i været
  2. (høyere) luft(lag)
    Eksempel
    • hendene i været!
    • stige til værs;
    • jenta har skutt i været – vokst raskt;
    • svare bort i været – meningsløst;
    • i hytt og vær – se hytt
  3. sterk vind (og nedbør)
    Eksempel
    • været stod på fra havet;
    • gå, seile mot været
    • i overført betydning:
      • det følger et friskt vær med ham
  4. Eksempel
    • trekke været;
    • ta etter været;
    • ta været fra noen (og) hver
  5. Eksempel
    • hunden hadde været av en bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vær
    be om nåde
  • i hardt vær
    i vansker på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • komme under vær med
    (ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
  • ligge på været
    ligge omtrent stille mot vinden
  • snakke om vær og vind
    snakke om løst og fast
Artikkelside

pressfôr, pressfor

substantiv intetkjønn

Opphav

av press (2

Betydning og bruk

fôr presset til briketter, pelleter eller lignende
Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    sterkt etterspurt valuta
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vansker på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, egentlig komparativ av norrønt und ‘under’

Betydning og bruk

  1. lavere enn, lenger nede på en målestokk
    Eksempel
    • hun bor to etasjer under oss;
    • temperaturen holdt seg under null hele måneden;
    • hun er under 20 år;
    • han står langt under henne (i begavelse, rang eller lignende);
    • gifte seg under sin stand
    • som adverb:
      • skipet gikk under – skipet forliste ; se gå (6);
      • gå under i livskampen
  2. (delvis) beskyttet eller skjult av, innunder
    Eksempel
    • gjemme seg under senga;
    • sitte under et tre;
    • ligge under dyna;
    • svømme under vannet;
    • veien står under vann;
    • intet nytt under solen;
    • en annonse under rubrikken Biler til salgs;
    • den ettersøkte går under navnet …
    • som adverb:
      • her stikker noe under – her er det noe hemmelig eller fordekt
  3. ved (nedre) kanten av
    Eksempel
    • bo under fjellet;
    • komme under land
  4. på baksiden eller innsiden eller undersiden av
    Eksempel
    • gjemme pengene under lås og lukke;
    • ha sørgerender under neglene;
    • ha leire under skoene;
    • få fast grunn under føttene;
    • holde en under armene
  5. i løpet av, ofte om noe som pågår:
    Eksempel
    • under krigen;
    • boka er under trykking
  6. (like) før
    Eksempel
    • like under jul
  7. behersket av, underlagt (administrativt)
    Eksempel
    • under hans kommando;
    • under trussel om straff;
    • seile under norsk flagg;
    • dette sorterer, hører (inn) under et annet departement;
    • være under tilsyn
    • som adverb:
      • ligge under for alkohol
  8. ved ord som uttrykker omstendighet:
    Eksempel
    • under tvil;
    • under alle omstendigheter;
    • arbeide under press
  9. i faste forbindelser:
    Eksempel
    • vi betalte alle utgiftene under ett;
    • komme under fund med – se fund;
    • komme under vær med – se vær (3, 4)

Faste uttrykk

  • gå under jorda
    gå i dekning;
    gjemme seg
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • sette under tiltale
    tiltale rettslig
  • under ett
    samlet
Artikkelside

grave 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som grave (2 fordi fisken tidligere ble gravet ned

Betydning og bruk

tilberede fisk ved å gni den inn med en særskilt krydderblanding og legge den i press
Eksempel
  • grave laks
  • brukt som adjektiv
    • tynne skiver av gravet laks
Artikkelside

gate 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gata

Betydning og bruk

  1. ferdselsåre i by eller tettsted med husrekker på begge sider;
    forkortet g. i adresser
    Eksempel
    • gå ut på gata;
    • gå gate opp og gate ned;
    • krysse gata;
    • bo i Kongens gate;
    • butikken ligger rett over gata
  2. ryddet stripe i skog

Faste uttrykk

  • gatas parlament
    det at folk øver press på myndighetene ved gatedemonstrasjoner og lignende;
    utenomparlamentarisk virksomhet
  • gå på gata
    drive prostitusjon
  • i samme gate
    i samme kategori, av samme slag
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • på åpen gate
    i full offentlighet så forbipasserende kan se det
    • bli slått ned på åpen gate
  • sette på gata
    gjøre husløs, si opp (leieboer)
Artikkelside

buksepress

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

press (1 i buksebein
Artikkelside

vektløfting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

idrettsgren der en løfter en vekt (1) i form av en stang med skiver, fra gulvet opp til strake armer over hodet;
Artikkelside

Nynorskordboka 66 oppslagsord

pressfôr, pressfor

substantiv inkjekjønn

Opphav

av press (2

Tyding og bruk

fôr pressa til brikettar, pelletar eller liknande
Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Tyding og bruk

  1. om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til skilnad frå blaut (2) og mjuk (1)
    Døme
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • hardt brød;
    • fjellbjørka er hard i veden;
    • ei hard seng;
    • ha hard avføring;
    • ein hard knute
  2. kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
    Døme
    • eit hardt slag;
    • eit hardt åtak;
    • bli sett på ei hard prøve;
    • det er hard konkurranse om plassane;
    • oppussing er hardt arbeid;
    • få ein hard medfart;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • arbeide hardt;
      • støyte staven hardt mot golvet
  3. som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre;
    streng, urokkeleg, stri, uvenleg
    Døme
    • ha eit hardt sinn;
    • motta hard kritikk;
    • han var hard med barna
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånleg
  4. som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler;
    som toler mykje
    Døme
    • vere hard i hugen;
    • ei hard dame
  5. om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
    Døme
    • harde kår;
    • ein hard lagnad;
    • harde vilkår;
    • det vart ein hard vinter
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvd;
      • vere hardt medteken av sjukdom;
      • sitje hardt i det
  6. som tydeleg bryt med ein annan tilstand;
    skarp
    Døme
    • ein hard sving;
    • dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle

Faste uttrykk

  • den harde kjernen
    dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
  • ei hard nøtt å knekkje
    ei vanskeleg oppgåve
  • gjere seg hard
    (førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
  • gå hardt for seg
    gå føre seg på ein hardhendt måte
  • gå hardt ut
    kome med sterk kritikk
    • dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket;
    • partiet gjekk hardt ut mot forslaget
  • halde hardt
    vere vanskeleg;
    lykkast berre så vidt
    • det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
  • hard valuta
    sterkt etterspurd valuta
  • harde bod
    vanskelege tilhøve
    • der var harde bod i trettiåra
  • harde konsonantar
    ustemde konsonantar;
    til skilnad frå blaute konsonantar
    • p, t og k er harde konsonantar
  • harde trafikantar
    bilistar;
    til skilnad frå mjuke trafikantar
  • hardt vatn
    kalkhaldig vatn
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • setje hardt mot hardt
    svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren;
    gje att med same mynt
  • ta hardt i
Artikkelside

grave 2

grava

verb

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda
Artikkelside

fisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fiskr

Tyding og bruk

  1. virveldyr som lever i vatn og pustar med gjeller
    Døme
    • få mykje fisk;
    • haiane høyrer til fiskane
  2. matvare av fisk (1, 1)
    Døme
    • kokt fisk;
    • ha fisk til middag
  3. Døme
    • auren er raud i fisken
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Fiskane (mellom den 19. februar og 20. mars)
    Døme
    • ho er fisk

Faste uttrykk

  • falle i fisk
    mislykkast
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • frisk som ein fisk
    heilt frisk
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • ta for god fisk
    godta som godt nok
  • trivast som fisken i vatnet
    vere i sitt rette element;
    ha det bra
Artikkelside

bøye 3

bøya

verb

Opphav

norrønt beygja; i tyding 4 samanheng med latin declinare og med same opphav som boge og bug

Tyding og bruk

  1. gje boge- eller vinkelform;
    gjere krokete;
    tvinge opp, ned eller til sides
    Døme
    • bøye jern;
    • bøye greinene til sides;
    • bøy og tøy!
    • bøye seg og ta opp noko;
    • bøye seg i respekt framfor kista
  2. gjere mjuk (3);
    tvinge til å gje seg eller lyde
    Døme
    • bøye viljen
  3. gjere ein bøyg
    Døme
    • bøye av frå vegen;
    • bøye unna for eit slag
  4. i språkvitskap: bruke eller rekne opp dei grammatiske formene for eit ord; jamfør deklinere, komparere og konjugere
    Døme
    • bøye verbet i alle tidene

Faste uttrykk

  • bøye av
    vike for press
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise seg underdanig eller vise respekt for
  • bøye seg i støvet for
    syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
  • bøye seg
    gje etter, godta;
    audmjuke seg
  • bøye under seg
    kue nokon
  • bøye unna
    vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg
Artikkelside

unnfallen

adjektiv

Tyding og bruk

altfor ettergjevande og føyeleg, for veik andsynes press
Artikkelside

øve

øva

verb

Opphav

av lågtysk oven; same opphav som tysk üben

Tyding og bruk

  1. innarbeide og tilpasse organismen til dei spesielle rørslene som går inn i ein arbeidsmetode, og å auke eller halde ved lag tempoet i desse rørslene;
    gjere dugande ved stadig bruk eller oppattaking av det som skal lærast;
    lære opp, trene
    Døme
    • ein god pianist må øve fleire timar dagleg
    • ofte refleksivt:
      • øve seg på fiolinen;
      • øve seg i boksing
    • ofte i uttrykk med adverb:
      • øve inn ein ny song, eit nytt teaterstykke;
      • øve opp organa i kroppen;
      • øve seg opp til å bli blant dei beste
  2. Døme
    • øve dåd, bragd, manndomsverk
    • gjere seg skuldig i
      • øve urett
    • bruke
      • øve vald mot nokon
    • få i stand, skape
      • øve uvenskap
    • la kome til uttrykk, leggje for dagen, utfalde;
      skape
      • øve (sjølv)kritikk;
      • øve påtrykk på nokon;
      • øve press;
      • øve innverknad på noko(n);
      • øve påverknad over nokon;
      • øve kontroll
Artikkelside

vektlyfting, vektløfting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

idrettsgrein der ein lyftar ei skivestong, vekt (3) frå golvet opp til strake armar over hovudet;
jamfør II press 3, rykk 3 og støyt 8
Artikkelside

utidig

adjektiv

Opphav

og tidig til dels (i tyding 3) av utid

Tyding og bruk

  1. i ulag, ufrisk;
    ulysten på mat
  2. Døme
    • ein utidig fyr;
    • utidig vêr
  3. uhøveleg (i tid), upassande, utilbørleg, forsert
    Døme
    • utidig press, innblanding
  4. Døme
    • ta det med ro, ikkje ver så utidig!
Artikkelside

tyngsel

substantiv hankjønn

tyngsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þyngsl f og n

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kjenne ei tyngsel for brystet
  2. (hard) økonomisk skyldnad;
    Døme
    • leggje skattar og andre tyngsler på folket;
    • det ligg mange tyngsler på garden
  3. Døme
    • ha mange tyngsler i livet;
    • vere nokon til tyngsel – til byrde;
    • no datt det ei tyngsel av meg – eg vart letta
  4. slappleik, trøyttleik
    Døme
    • få slik tyngsel i el. over seg;
    • tyngsla kom sigande over han så han sovna
  5. tung hug, mismot
    Døme
    • det kom slik tyngsel over han
Artikkelside
Side 4 av 7