Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
104 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

twiste

verb

Betydning og bruk

danse twist
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har (store eller mange) hull, mellomrom, åpninger eller lignende
    Eksempel
    • gjerdet, løvverket, skydekket er tett;
    • være tett i nesen;
    • tønna er tett;
    • vanntett, lystett
    • slang:
  2. kompakt, konsentrert
    Eksempel
    • tett mørke, tåke;
    • tett skog – motsatt glissen;
    • korken er tett – slutter helt til flaska;
    • tett luft – stinn;
    • en tett kar, plugg – kraftig, fast
    • som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • husene lå tett (i tett) på det nye boligfeltet;
      • bo tett ved stasjonen;
      • danse tett;
      • slutte tett inntil
  3. som adverb: hyppig, støtt
    Eksempel
    • bussene kjører tett i rushtiden;
    • drikke tett

Faste uttrykk

  • holde tett med
    ikke røpe eller si (noe)
  • tett i nøtta
    dum
  • tett som en potte
    helt tett
Artikkelside

tango

substantiv hankjønn

Opphav

søramerikansk, spansk, fra et afrikansk språk

Betydning og bruk

(musikk til) opprinnelig argentinsk selskapsdans i todelt takt
Eksempel
  • spille en tango;
  • danse en flat tango
Artikkelside

svinge 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • svinge en lue i lufta;
    • svinge (med) hatten;
    • svinge øksa;
    • svinge armene
    • slenge (1
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet;
      • svinge seg opp til velstand
  2. Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • svinge båten rundt;
    • svinge på rattet;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen
  3. bevege seg i bue
    Eksempel
    • pendelen svinger
    • veksle, variere
      • prisene svingte sterkt;
      • svinge mellom håp og fortvilelse;
      • folkemeningen svinger igjen – slår om
  4. i presens partisipp, brukt i ed:
    Eksempel
    • ha deg ut, for svarte svingende!
  5. danse, spille eller synge swing
  6. ha rytme, gynge i rytme som er typisk for swing
    Eksempel
    • musikken svinget til tider riktig bra;
    • få det til å svinge
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • svingende og friskt pianospill
Artikkelside

suite

substantiv hankjønn

Uttale

svitte

Opphav

fransk av suivre ‘å følge’; av latin sequi ‘følge’

Betydning og bruk

  1. sammenhengende rekke for eksempel av værelser
    Eksempel
    • leie en suite på hotellet
  2. musikkverk som består av mindre (danse)stykker i samme toneart;
    utdrag av musikken til opera, ballett eller lignende
    Eksempel
    • en suite fra musikken til Peer Gynt
  3. fyrstelig persons følge
Artikkelside

støver

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hund som støver opp viltet
  2. Eksempel
    • være en støver til å danse
Artikkelside

steppe 2

verb

Opphav

engelsk step ‘skritte, trå’

Betydning og bruk

  1. danse med rytmisk klapring med skosålene

Faste uttrykk

  • steppe inn
    gå inn, overta
Artikkelside

springar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(musikk til) norsk folkedans i tredelt takt
Eksempel
  • spille, danse (en) springar;
  • telespringar, valdresspringar
Artikkelside

solo 2

adverb

Opphav

fra italiensk; av latin solus ‘alene’

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli sittende helt solo;
  • synge, spille, danse solo – alene, ofte med musikkledsagelse
Artikkelside

shake 2

verb

Uttale

sjeike

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 55 oppslagsord

valse 3

valsa

verb

Opphav

av vals (1

Tyding og bruk

  1. danse vals
  2. gå, springe omkring;
    Døme
    • valse rundt i berre underbuksa
  3. i uttrykk

Faste uttrykk

  • valse opp med
    setje (nokon) på plass, ta grundig i skule
Artikkelside

twiste

twista

verb

Tyding og bruk

danse twist
Artikkelside

trø 3

verb

Opphav

norrønt troða; jamfør tre (6 og trå (4

Tyding og bruk

stige med foten, tre, trå;
trampe (stadig), trakke
Døme
  • trø varleg;
  • ikkje greie å trø på foten;
  • trø ikkje i graset!
  • trø i hælane på ein – følgje ideleg;
  • trø nokon på tærne – sjå tå (1, 1);
  • stå (nervøst) og trø;
  • trø inn el. ned gass(pedal)en;
  • trø rokken, belgen – halde i gang med trøing;
  • trø dansen – danse

Faste uttrykk

  • trø under seg
    òg: kue (noko(n)) brutalt
Artikkelside

trå 4

verb

Opphav

same opphav som trø (3

Tyding og bruk

Døme
  • trå feil;
  • trå ein på tærne;
  • trå dansen – danse
Artikkelside

tilje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þilja

Tyding og bruk

  1. bord eller brett til å trø på i botnen av ein liten båt
  2. bord, planke i eit golv
  3. (danse)golv
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr; tyding 5 etter engelsk tight

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opning, gjennomgang;
    Døme
    • lydtett;
    • lystett;
    • vasstett;
    • korken er tett;
    • tønna, vasken er tett;
    • vere tett i nasen
  2. som er utan (eller med berre små) hol, sprekkar eller mellomrom;
    som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom;
    ugjennomsiktig, ugjennomtrengeleg, tjukk
    Døme
    • tett hekk, gjerde, kratt, skog, gras, hår;
    • garn med tette masker;
    • det er tett med folk, hus, bilar, bladlus;
    • tett snø(fall), regn;
    • tett som hagl;
    • det snør tett;
    • tett skodde;
    • lufta er tett av røyk – fylt, tung;
    • tett mørker
    • i uttrykk:
  3. samantrengd, ihoppressa, konsentrert;
    Døme
    • tett busetnad;
    • tett trengsel
    • særleg som adverb
      • stå, gå, sitje tett;
      • bu tett
    • nært, utan mellomrom, stramt
      • klemme noko(n) tett inntil seg;
      • danse tett saman;
      • kleda slutta tett om kroppen
    • nær, like, kloss (inntil, ved noko)
      • bu tett ved skulen
  4. som har ein fast konsistens;
    fast bygd, solid;
    Døme
    • ein tett kar, plugg
  5. Døme
    • tett i skallen, nøtta;
    • vere litt tett
  6. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • som adverb: med stutte mellomrom, ofte, støtt
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett

Faste uttrykk

  • halde tett
    òg overf: ikkje seie noko
  • tett i tett
    med stutt eller lite mellomrom
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
Artikkelside

tango

substantiv hankjønn

Opphav

søramerikansk; spansk frå eit afrikansk språk

Tyding og bruk

  1. dansemusikk i todelt takt
    Døme
    • spele ein tango
  2. selskapsdans til tango (1)
    Døme
    • danse tango;
    • flat tango
Artikkelside

svive 2

sviva

verb

Opphav

norrønt svífa

Tyding og bruk

  1. gå rundt, snu seg i ein ring;
    dreie seg
    Døme
    • hjulet byrja å svive;
    • jorda sviv om sola;
    • det sviv og går – det ruslar og går
    • i overført tyding: handle om
      • ordskiftet sveiv om kvinnesaka
  2. gli til sida
  3. halde seg oppe i lufta utan å falle;
  4. Døme
    • vere ute og svive
    • om kjensle, tanke:
      • det sveiv meg i hug

Faste uttrykk

  • svive av
    kome på avvegar
  • svive seg
    danse
Artikkelside

svinge

svinga

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. føre i boge
    Døme
    • svinge sverdet, øksa
    • slengje
      • svinge seg frå grein til grein;
      • svinge seg opp til velstand;
      • svinge seg over gjerdet
  2. Døme
    • svinge båten rundt;
    • svinge seg i dansen;
    • svinge om el. rundt noko;
    • svinge på rattet;
    • båten svinga rundt neset;
    • bilen svinga opp framfor døra
  3. gå i boge
    Døme
    • pendelen svingar
    • skifte (2, veksle
      • prisane svinga sterkt;
      • folkemeininga svingar – slår om;
      • svinge mellom vonløyse og tru
  4. i presens partisipp i eidar:
    Døme
    • kom deg vekk, for svarte svingande!
  5. danse, spele eller syngje swing;
  6. ha rytme, rugge i rytme som er særmerkt for swing;
    Døme
    • musikken svinga bra;
    • få det til å svinge
Artikkelside

steppe 2

steppa

verb

Opphav

engelsk step ‘stege, trø’

Tyding og bruk

  1. danse med rytmisk klapring som skosolane lagar mot golvet
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • steppe inn
    gå inn, overta
Artikkelside
Side 4 av 6