Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
61 treff
Bokmålsordboka
31
oppslagsord
utmatte
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
etter
tysk
Betydning og bruk
trette ut, svekke, matte ut
svekke fastheten i metall ved belastninger slik at det lett oppstår brudd
Artikkelside
trettekjær
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er tilbøyelig til å trette, kranglevoren
Artikkelside
stri
3
III
,
stride
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stríða
;
av
stri
(
2
II)
Betydning og bruk
slite
,
kave
(
2
II
, 2)
Eksempel
han stridde og slet alle sine dager
;
ha mye å stri med
;
stri
seg fram mot uværet
streve, kjempe (mot, med)
stri
med gråten
;
strides med døden
;
stri
seg gjennom noe
;
stri
imot noe
–
prøve stå imot
;
stri
mot overmakten
kjempe i krig
Eksempel
stri
for fedrelandet
krangle
,
trette
(
2
II)
strides om småting
;
derom strides de lærde
–
er uenige
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
de stridende parter møttes i rettssalen
stå i motstrid med
Eksempel
det
strir
mot loven, mot sunn fornuft
Faste uttrykk
stri imot
stritte, kjempe imot; prøve stå imot (noe)
stridende personell
som direkte deltar i kamp, stridsdyktig
Artikkelside
skjærmyssel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
italiensk
scaramuccia
;
av
gammelhøytysk
scirman
‘verne seg med skjoldet’
Betydning og bruk
mindre, tilfeldig trefning, sammenstøt
;
ordstrid,
trette
(
1
I)
Artikkelside
skittentøyvask
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vask av skittentøy
i overført betydning
: trette, oppgjør der lite fordelaktige opplysninger om motparten, ofte av privat karakter, blir trukket fram
offentlig
skittentøyvask
i partiet
Artikkelside
senk
substantiv
ubøyelig
Betydning og bruk
det å senke
Eksempel
bore, skyte, renne, kjøre i
senk
;
kjøre en forretning i
senk
–
ødelegge, ruinere
Faste uttrykk
snakke i senk
trette helt ut med snakk
Artikkelside
scene
,
sene
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
av
gresk
skene
‘scene, bu, telt’
Betydning og bruk
spilleplassen på et teater (utstyrt med kulisser, møbler og annet utstyr)
Eksempel
scenen
i lokalet var dårlig
;
scenen
forestiller en dagligstue
;
applaus for åpen
scene
–
før teppet er gått ned
avsnitt som en film
eller
en akt i et teaterstykke består av
Eksempel
akten har tre
scener
situasjon
,
opptrinn
Eksempel
fryktelige, rørende, komiske
scener
pinlig opptrinn, oppgjør, trette
lage
scener
Faste uttrykk
for åpen scene
også: i full offentlighet
gå til scenen
bli skuespiller
sette i scene
planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
Artikkelside
sammenstøt
substantiv
intetkjønn
sammenstøyt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kollisjon
Eksempel
sammenstøt
mellom to biler
trette
(
1
I)
,
oppgjør
Eksempel
det kom til voldsomme
sammenstøt
mellom motstanderne under diskusjonen
Artikkelside
bivåne
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
‘oppholde seg, bo ved siden av’
Betydning og bruk
overvære, være vitne til
Eksempel
bivåne
et møte
;
bivåne
en trette
Artikkelside
arme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
arm
(
2
II)
Faste uttrykk
arme ut
gjøre kraftløs, trette
gjøre fattig
arme ut landet
Artikkelside
Nynorskordboka
30
oppslagsord
vringle
vringla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
rang
(
2
II)
Tyding og bruk
krangle
,
trette
(
2
II)
Døme
vringle og vri på alt som blir sagt
Artikkelside
tykke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þykki
i
samansetningar
,
jamfør
þykkja
f
‘meining, dom’
,
av
tykkje
;
samanheng
med
tokke
(
1
I)
Tyding og bruk
meining
,
syn
;
skjøn
,
vurdering
,
omdøme
,
smak
Døme
godtykke
;
samtykke
;
seie sitt tykke
;
etter mitt tykke må det vere best å gjere det slik
;
bruke, gjere noko etter eige tykke
;
om smak og tykke er langt å trette
–
ordtak
Artikkelside
tverke
2
II
tverka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þverkast
Tyding og bruk
vere tverr og vrang, vise motvilje
Døme
sitje berre og tverke
krangle
,
trette
(
2
II)
Døme
tverke
el.
tverkast med nokon
Artikkelside
trettesam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
trette
(
2
II)
og
-sam
Tyding og bruk
trettekjær
Artikkelside
trettemakar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som lett kjem i
trette
(
1
I)
Artikkelside
stri
3
III
,
stride
strida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stríða
;
av
strid
(
1
I)
Tyding og bruk
ha særs mykje å gjere
;
kave
(
3
III)
,
slite
(
2
II)
Døme
dei stridde og sleit alle sine dagar
;
stri
seg fram mot uvêret
;
stri
seg gjennom noko
;
ha mykje å
stri
med
kjempe, streve (med noko)
stri
med gråten
–
ha vanskar med å halde gråten attende
;
stri
mot overmakta
kjempe i krig;
jamfør
stridande
Døme
stri
for fedrelandet
krangle
,
trette
(
2
II)
stri
, stridast om småting
drive, jage (med hund)
Døme
stri
geitene, sauene
ikkje vere i samhøve med
Døme
det strir mot lova, vanleg folkeskikk
Faste uttrykk
stri imot
kjempe,
strete
(
3
III)
imot (nokon)
;
i
overført tyding
: prøve å stå imot (noko)
Artikkelside
samanstøyt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kollisjon
Døme
ein samanstøyt mellom to bilar
oppgjer,
trette
(
1
I)
dei to politikarane hadde ein kvass samanstøyt om saka
Artikkelside
bengle
bengla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
trette
(
2
II)
,
krangle
Artikkelside
andgjegle
andgjegla
verb
Vis bøying
Opphav
av
and-
Tyding og bruk
seie imot, trette med
;
krangle
,
kjekle
Døme
dei stod og andgjegla
Artikkelside
akkedas
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
akedaˊs
Opphav
av
akkedere
Tyding og bruk
det å
akkedere
;
drøfting
;
trette
(
1
I)
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100