Bokmålsordboka
skjærmyssel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skjærmyssel | skjærmysselen | skjærmysler | skjærmyslene |
Opphav
gjennom lavtysk, fra italiensk scaramuccia; av gammelhøytysk scirman ‘verne seg med skjoldet’Betydning og bruk
- mindre, tilfeldig trefning eller sammenstøt
- ordstrid, trette