Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
513 treff

Bokmålsordboka 238 oppslagsord

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Betydning og bruk

  1. nederste del av ganglem;
    Eksempel
    • fryse på føttene;
    • få et brudd i foten;
    • hun vrikket foten;
    • jeg setter ikke min fot der i huset mer
  2. del av strømpe eller sokk som dekker foten (1
    Eksempel
    • strikke foten i glattstrikk
  3. fotefar som jakthund kan følge ved å lukte
    Eksempel
    • hunden finner foten;
    • følge foten
  4. nederste del av noe;
    Eksempel
    • ved foten av fjellet;
    • foten på vasen
  5. rytmisk enhet i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    uten å skåne noe eller noen
    • regnskogen blir hogd ned for fote
  • få en fot innenfor
    få innpass (et sted)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han har fått fast fot i landet
  • få føtter å gå på
    gå unna
    • pengene fikk føtter å gå på
  • få kalde føtter
    bli redd følgene av noe
    • de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • kaste seg for noens føtter
    uttrykke overgivelse, underordning
  • legge noe/noen for sine føtter
    erobre noe eller noen
    • koret legger alle for sine føtter
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha et stort forbruk
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på like fot
    på like vilkår
  • på stående fot
    straks, i farten
  • sette foten i bakken
    ta en pause for å tenke seg om
    • de bør sette foten i bakken og finne ut hva de egentlig vil
  • sette ned foten
    sette en stopper for;
    si stopp
    • barna er interessert, men de voksne setter ned foten
  • sitte ved noens føtter
    (etter Apg 22,3) være sammen med noen en ser på som veileder eller lærer
  • skyte seg selv i foten
    begå en feil som skader en selv
  • som fot i hose
    enkelt, rett fram
  • stemme med føttene
    vise sin oppfatning ved å forlate et sted
    • de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner
  • stå på god fot med
    ha et godt forhold til
  • stå på like fot med
    være jevnbyrdig med, behandles på samme måte som
  • til fots
    gående
Artikkelside

omkast

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å kaste på nytt (i kastekonkurranse eller lignende)
  2. det å endre;
    Eksempel
    • brå omkast av posisjonene
Artikkelside

ejektor

substantiv hankjønn

Uttale

ejekˊtor, i flertall ejekˊtorer; ejektoˊrer

Opphav

av latin ejicere ‘kaste ut’

Betydning og bruk

maskindel som kaster, fjerner eller støter ut noe
Eksempel
  • våpenets ejektor kaster ut de tomme patronhylsene;
  • en ejektor som flytter masse på havbunnen
Artikkelside

nødanker

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. anker til å bruke i nød
    Eksempel
    • kaste nødanker
  2. i overført betydning: noe eller noen en kan stole på når en er i nød
Artikkelside

anker 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin ancora; jamfør norrønt akkeri

Betydning og bruk

  1. redskap til å holde fast et (flytende) fartøy, en bøye, ballong og lignende
  2. konstruksjonsdel til å styrke eller holde fast bygningsdeler
  3. roterende del av en elektrisk motor;
    i elektrisk generator: del der spenningen blir indusert;
    bevegelig del av elektromagnet
  4. i overført betydning: fast holdepunkt
    Eksempel
    • du er mitt trygge anker i livet
  5. i overført betydning: person med viktig rolle;
    Eksempel
    • være anker i Dagsrevyen;
    • hun er aktuell som anker på midtbanen

Faste uttrykk

  • kaste anker
    senke et anker til havbunnen slik at skipet ikke driver
  • lette anker
    dra inn anker
  • ligge for anker
    om fartøy: være festet til havbunnen med anker
Artikkelside

måke 3

verb

Opphav

norrønt moka; beslektet med møkk (1

Betydning og bruk

  1. flytte masse med spade, skuffe eller lignende;
    skufle unna
    Eksempel
    • måke snø;
    • vi måtte måke vei fram til hytta;
    • de måkte fjøset hver dag
  2. slå, kaste eller sparke hardt og planløst;
    Eksempel
    • måke ballen unna mål;
    • jeg måkte klærne ned i kofferten

Faste uttrykk

  • måke i seg
    legge dugelig innpå med mat
Artikkelside

moldvarp, muldvarp

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør verpe (2 i eldre betydning ‘kaste’

Betydning og bruk

  1. insektetende pattedyr i familien Talpidae som lever i ganger som det graver i jorda
  2. i overført betydning: person som driver hemmelig, lyssky virksomhet
    Eksempel
    • gruppa var infiltrert av en moldvarp
Artikkelside

maske 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; trolig fra arabisk maskhara ‘artist, tryllekunstner’

Betydning og bruk

  1. løst dekke som skal skjule eller dekke hele eller deler av ansiktet
    Eksempel
    • lage maske til karnevalet;
    • ransmannen brukte maske
  2. Eksempel
    • ikle seg støvler, vernedrakt, maske og doble hansker
  3. ferdigsminket skuespilleransikt
    Eksempel
    • en vellykket maske
  4. lag av krem eller lignende som skal ligge på ansiktet en viss tid for å rense eller fukte huden;
    Eksempel
    • legge en maske
  5. (gips)avstøpning av et ansikt

Faste uttrykk

  • bli lang i maska
    vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret eller lignende
  • holde maska
    ikke røpe hva en føler eller tenker
  • kaste maska
    vise sitt sanne jeg
  • stiv i maska
    uttrykksløs
  • stram i maska
    morsk
    • hun ble stram i maska da hun hørte hva de hadde gjort
Artikkelside

dør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dyr(r) flertall

Betydning og bruk

  1. bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang til et skap, et rom eller et hus
    Eksempel
    • ringe på døra;
    • stenge døra;
    • åpne døra til klesskapet;
    • lukk døra etter deg!
    • har du låst døra?
  2. åpning i en vegg for gjennomgang;
    Eksempel
    • gå inn gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • gå fra dør til dør
    gå fra hus til hus
    • de gikk fra dør til dør og solgte lodd
  • gå stille i dørene
    fare varsomt fram;
    tie
    • her er det best å gå stille i dørene
  • holde døra åpen
    la en mulighet være åpen
    • de holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere
  • ikke gi ved dørene
    ikke la noen komme lett til noe
    • laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kroken på døra
    slutten på noe;
    det å måtte gi opp en virksomhet
    • avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
    • svak økonomi satte kroken på døra
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungene renner ned dørene hos oss
  • sette stolen for døra
    gi ultimatum
    • hun satte ham stolen for døra
  • slå inn åpne dører
    kjempe for noe det alt er enighet om
    • partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stå for døra
    være nær forestående
    • nå står jula snart for døra
  • vise noen døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget
Artikkelside

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammelengelsk og lavtysk; fra latin moneta ‘mynt(verksted)'

Betydning og bruk

  1. stemplet metallstykke som brukes til betaling
    Eksempel
    • samle på mynter;
    • prege mynt
  2. side av en mynt som viser verdien;
  3. Eksempel
    • gangbar mynt;
    • betale med klingende mynt;
    • mynt, mål og vekt;
    • utenlandsk mynt
  4. sted der det blir laget mynter

Faste uttrykk

  • gi igjen med samme mynt
    gi igjen med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • slå mynt på
    tjene på eller ha fordel av noe
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere
  • svare med samme mynt
    svare med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale
Artikkelside

Nynorskordboka 275 oppslagsord

port

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt port, av mellomnorsk portr; av latin porta ‘dør’

Tyding og bruk

  1. opning for gjennomgang eller gjennomkøyring
    Døme
    • vi gjekk gjennom porten til gravlunden
  2. Døme
    • inngang i porten
  3. stenge for portopning;
    Døme
    • porten står på vidt gap;
    • skipet har port akter
  4. to stenger som markerer kor ei slalåmløype går;

Faste uttrykk

  • setje på porten
    kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
    • arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
Artikkelside

setje på porten

Tyding og bruk

kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass);
Sjå: port, setje
Døme
  • arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
Artikkelside

avfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt affall ‘verditap, avslag’, opphavleg ‘noko som har falle av’; jamfør tysk Abfall

Tyding og bruk

(verdilause) restar frå industri, hushald eller liknande;
Døme
  • avfall frå slakting;
  • kaste avfallet i søppelrommet
Artikkelside

fjas

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør fjase

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fare med fjas

Faste uttrykk

  • tant og fjas
    formålslaust påfunn;
    tøys og moro
    • revyen var berre tant og fjas;
    • kaste bort tida på tant og fjas
Artikkelside

tant og fjas

Tyding og bruk

formålslaust påfunn;
tøys og moro;
Sjå: fjas, tant
Døme
  • revyen var berre tant og fjas;
  • kaste bort tida på tant og fjas
Artikkelside

paria

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk pariah; frå tamil, opphavleg ‘trommeslagar’

Tyding og bruk

  1. kastelaus person eller medlem av lågaste kaste (1, 1)
  2. utstøytt eller uynskt person eller folkegruppe
    Døme
    • bli behandla som paria
Artikkelside

pariakaste

substantiv hankjønn

Opphav

av paria og kaste (1

Tyding og bruk

  1. lågtståande kaste (1, 1)
  2. undertrykt og forakta folkegruppe;
    jamfør paria (2)
Artikkelside

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande
Artikkelside

omkast

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å kaste på nytt (i kastekonkurranse eller liknande)
  2. det å endre;
    Døme
    • bråe omkast i eigarforhold
Artikkelside

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
Side 3 av 28