Bokmålsordboka
måke 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å måke | måker | måka | har måka | måk! |
| måket | har måket | |||
| måkte | har måkt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| måka + substantiv | måka + substantiv | den/det måka + substantiv | måka + substantiv | måkende |
| måket + substantiv | måket + substantiv | den/det måkede + substantiv | måkede + substantiv | |
| den/det måkete + substantiv | måkete + substantiv | |||
| måkt + substantiv | måkt + substantiv | den/det måkte + substantiv | måkte + substantiv | |
Opphav
norrønt moka; beslektet med møkk (1Betydning og bruk
Faste uttrykk
- måke i seglegge dugelig innpå med mat