Artikkelside

Bokmålsordboka

måke 3

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å måkemåkermåkahar måkamåk!
måkethar måket
måktehar måkt
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
måka + substantivmåka + substantivden/det måka + substantivmåka + substantivmåkende
måket + substantivmåket + substantivden/det måkede + substantivmåkede + substantiv
den/det måkete + substantivmåkete + substantiv
måkt + substantivmåkt + substantivden/det måkte + substantivmåkte + substantiv

Opphav

norrønt moka; beslektet med møkk (1

Betydning og bruk

  1. flytte masse med spade, skuffe eller lignende;
    skufle unna
    Eksempel
    • måke snø;
    • vi måtte måke vei fram til hytta;
    • de måkte fjøset hver dag
  2. slå, kaste eller sparke hardt og planløst;
    Eksempel
    • måke ballen unna mål;
    • jeg måkte klærne ned i kofferten

Faste uttrykk

  • måke i seg
    legge dugelig innpå med mat