Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
154 treff
Bokmålsordboka
84
oppslagsord
apportere
verb
Vis bøyning
Uttale
aporteˊre
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
ad
‘til’ og
portare
‘bære’
Betydning og bruk
om hund: bringe, hente nedlagt
vilt
eller
kastet gjenstand tilbake til eieren
Artikkelside
approbere
verb
Vis bøyning
Uttale
aprobeˊre
Opphav
fra
latin
‘godkjenne’, av
ad
‘til’ og
probare
‘prøve, godkjenne’
Betydning og bruk
godkjenne
,
stadfeste
;
særlig juridisk: offentlig godkjenning av vedtak
Eksempel
myndighetene har approbert søknaden
i idrett
: formell
bekreftelse
på at et arrangement er godkjent for allmenn deltakelse
Eksempel
vinne et approbert stevne
Artikkelside
appresiering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Uttale
apresieˊring
Opphav
av
fransk
appréciation
‘verdsetting’
;
av
latin
ad
‘på’ og
pretium
‘pris’
Betydning og bruk
i økonomi: styrking av
valuta
(1)
Eksempel
en appresiering av den norske krona
Artikkelside
ad libitum
adverb
Uttale
ad liˊbitum
Opphav
fra
latin
Betydning og bruk
etter eget ønske, egen smak
Artikkelside
ad notam
adverb
Uttale
ad noˊtam
Opphav
fra
latin
Betydning og bruk
til etterretning
Eksempel
ta reaksjonene ad notam
Faste uttrykk
ta seg ad notam
legge merke til
;
legge seg på sinne
Artikkelside
ad undas
adverb
Uttale
ad unˊdas
Opphav
fra
latin
‘til bølgene’
Faste uttrykk
gå ad undas
gå tapt
;
ikke bli noe av
hele arrangementet gikk
ad undas
Artikkelside
ad acta
adverb
Opphav
fra
latin
‘til dokumentene’
Faste uttrykk
legge ad acta
regne som foreløpig avsluttet
;
henlegge
Artikkelside
anno
adverb
Opphav
av
latin
annus
‘år’
Betydning og bruk
brukt ved angivelse av år: i året, fra året
;
jamfør
pro anno
Eksempel
Norge anno 2015
;
et hus
anno
1850
Faste uttrykk
anno Domini
i det Herrens år
;
forkortet
AD
eller
a.D.
Artikkelside
at
2
II
adverb
Opphav
norrønt
at
og
latin
ad
‘ved, til, mot’
Betydning og bruk
ad
(
1
I)
Eksempel
skille at
;
følges at
;
bære seg at
i sammensetninger
utenat
innenat
Artikkelside
vei
,
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vegr
Betydning og bruk
(bearbeidet) smal strekning i terrenget for ferdsel
Eksempel
utbedre
veien
;
stikke ut, anlegge ny
vei
;
veien
mellom Fagernes og Lærdal
;
trafikkert
vei
;
privat, offentlig
vei
;
hullet
vei
;
asfaltert
vei
sisteledd i ord som
gangvei
grusvei
gårdsvei
helårsvei
motorvei
riksvei
turvei
kjørebane
gå ute i
veien
;
gå ut i
veien
i
sammensetninger
om kanaler i kroppen:
fordøyelses
veiene
, luft
veiene
ofte
i overført betydning
: bevegelse, gang (mot et mål)
Eksempel
ha bare tida og
veien
–
se
tid
;
hun er tre måneder på
vei
–
gravid i tredje måned
;
være på
vei
inn i, ut av politikken
;
være langt på
vei
enige
;
hva er i
veien
?
–
hva står på?
legge hindringer i
veien
–
lage hindringer
;
oppleve noe på
veien
hjem
;
være på
vei
til skolen
sisteledd i ord som
hjemvei
skolevei
retning
,
lei
(
1
I)
Eksempel
prøve nye
veier
i undervisningen
;
gå
veien
om departementet med en sak
;
finne
veien
til fred
;
en gate med trafikk begge
veier
, bare én
vei
strekning
Eksempel
den korteste
veien
mellom to punkter er den rette linjen
;
ha lang
vei
til skolen
rom, plass for passasje
av
vei
(en)!
bane seg
vei
gjennom folkemengden
måte
(
1
I)
Eksempel
kles
vei
, mat
vei
;
ad lovlig
vei
Faste uttrykk
gjøre vei i vellinga
få tingene unna, rydde kraftig opp i noe
gå i veien
være til hinder
gå sin vei
gå vekk, bort
gå sine egne veier
være selvstendig, egensindig
ikke gå av veien for
ikke ha motforestillinger mot (
for eksempel
å stjele)
ikke komme noen vei
ikke ha framgang
ikke være av veien
være bra, ikke feil, ha noe for for seg
litt sunt folkevett er ikke av veien
komme til veis ende
nå sluttpunktet i en utvikling, bli ferdig med noe
legge i vei
dra av sted
rydde av veien
fjerne, ta livet av
skaffe til veie
få tak i
stå i veien for
hindre (noen) i å komme fram
ta på vei for
bli sint, fare opp (for noe)
Artikkelside
Nynorskordboka
70
oppslagsord
alliere
alliera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
alligare
‘binde, halde fast’ av
ad
‘til’ og
ligare
‘sameine’
Tyding og bruk
perfektum partisipp
som
adjektiv
som er i samband
Døme
allierte land
;
dei allierte sigra i begge verdskrigane
Faste uttrykk
alliere seg med
refleksivt
i
uttrykk
gjere samband med, skipe ein allianse
;
òg: skaffe seg hjelp frå nokon
alliere seg med andre firma, kommunar, grupper
;
alliere seg med ein kjentmann
–
få hjelp
Artikkelside
av
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
af
Tyding og bruk
står til nemning for utgangspunktet for ei rørsle
eller
for det som noko blir skilt frå
Døme
dette av hesten
;
hogge greinene av treet
;
ikkje kome av flekken
;
gå ut av huset
;
kome opp av vatnet
;
kome ned av fjellet
;
slite helsa av seg
;
kome ut av kontroll
står til nemning for opphav
Døme
vere av same ætta
;
abortlova av 1978
;
ny av året
;
lære av noko
;
ha glede av noko
;
få låne noko av nokon
;
ein roman av ein debutant
står til nemning for årsak til eller motiv for ei gjerning eller ein tilstand
Døme
sjuk av sorg
;
klok av skade
;
skjemmast av noko
;
gjere noko av fri vilje
;
det lyser av dag
;
melde avbod på grunn av sjukdom
;
vere avhengig av nokon
;
av samanhengen ser vi at …
;
ha eit inntrykk av at …
står til nemning for emne, slag, middel, reiskap eller måte
Døme
ein ring av gull
;
leve av fiske
;
ta i av alle krefter
;
vere av same meining
;
i ein fart av 80 km i timen
;
kan du ta eit bilete av meg?
står til nemning for ein heilskap eller ei mengd
Døme
kvar og ein av oss
;
for mykje av det gode
;
pengar har eg nok av
;
resten av dagen
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
norsk av ætt og sinn
;
liten av vekst
brukt i uttrykk for samband mellom eigar og eigedom og for tilknytingssamband
Døme
eigaren av ein gard
;
kven er du dotter av?
sitje ved enden av bordet
;
summen av to tal
;
føremonen av å ha gode evner
står til det logiske subjektet i setninga
Døme
boka er skriven av ein kjend forfattar
;
han var likt av alle
står til ein karakteristikk
Døme
ein mann av få ord
;
ein formidlar av rang
brukt i visse
uttrykk
som omtolking av
opphavleg
norrønt
at
(
eller
dansk
ad
)
Døme
le av noko
;
gå inn av døra
brukt i uttrykk for mengd
Døme
97 av 100 gonger
;
vere full av lovord
står til noko eller nokon som det blir gjort noko med
Døme
restaurering av kulturminne
;
ho gjorde narr av han
står til refleksivt pronomen som tillegg til adjektiv eller adverb for å skildre ein person
Døme
vere redd av seg
;
han var uroleg og ute av seg
står til noko eller nokon som blir samanlikna med noko anna
Døme
ein thriller av ein fotballkamp
;
ein brande av ein kar
brukt som
adverb
: bort, i veg, til sides, unna
;
jamfør
av stad
Døme
smyge seg av
;
vegen bøyer av sørover
;
ta av til venstre
;
vere av etter ved og vatn
;
vike av frå den rette linja
;
skremme nokon av
;
leggje av pengar
;
kvar skal du av?
brukt som
adverb
: om lausriving, fråskiljing, deling, etterlikning
Døme
ta av loket
;
gå av på neste stasjon
;
ta av seg skoa
;
slite av eit tau
;
skilje seg av med noko
;
venje ein av med noko
;
setje av pengar til noko
;
skrive av noko
brukt som adverb: viser at noko blir avbrote eller tek slutt
Døme
slå av varmen
;
skru av lyset
brukt som
adverb
: viser at noko minkar eller får eit resultat
Døme
bløme av
;
stilne av
;
fyre av eit skot
;
det blir det ikkje noko av
Faste uttrykk
av og til
stundom
,
innimellom
, no og då
av seg sjølv
ved eiga kraft
dette vil gå av seg sjølv
frå ___ av
i
uttrykk
for tid: frå (eit gjeve tidspunkt) og på uviss tid framover
frå morgonen av
;
frå no av
Artikkelside
attrahere
attrahera
verb
Vis bøying
Opphav
latin
av
ad
‘til’ og
trahere
‘dra’
Tyding og bruk
dra til seg
;
tiltrekkje
Artikkelside
avis
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
aviˊs
Opphav
frå
fransk
‘meining, melding’
;
av
latin
ad
‘til’ og
visum
‘syn, tanke’
Tyding og bruk
regelbunden publikasjon som inneheld aktuelle saker og
nyhende
;
blad
(4)
Døme
abonnere på ei avis
;
det står i avisa
;
lese aviser på nettet
økonomisk føretak som gjev ut ei
avis
(1)
Døme
starte ei ny avis
lokale der ei
avis
(2)
held til
Døme
klassa besøkte avisa
Faste uttrykk
kome i avisa
bli omtalt i avisa
Artikkelside
avertere
avertera
verb
Vis bøying
Uttale
averteˊre
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
advertere
‘vende seg til, imot’, av
ad
‘til’ og
vertere
‘vende’
Tyding og bruk
kunngjere med annonse
;
annonsere
Døme
avertere i avisa
;
avertere etter hus
;
stillinga er avertert ledig
Artikkelside
attestere
attestera
verb
Vis bøying
Opphav
latin
attestari
av
ad
‘til’ og
testari
‘vitne’
Tyding og bruk
stadfeste (skriftleg)
Døme
attestere ei avskrift
Artikkelside
assosiere
assosiera
verb
Vis bøying
Uttale
asosieˊre
Opphav
av
latin
associare
‘sameine’, av
ad
‘til’ og
socius
‘samlagsbror’
Tyding og bruk
binde, knyte saman med assosiasjon
Døme
du og eg assosierer likt
;
assosiere reker med sommar
slutte seg til (særleg på ein lausare måte)
;
gjere seg forbunden med
Døme
vere assosiert med ein organisasjon
;
å assosiere seg med målsaka
Faste uttrykk
assosiert medlem
person eller ting som er praktisk tilknytt eit fellesskap
eller
ein kategori utan å oppfylle dei formelle krava for medlemskap
vere assosiert medlem av eit band
;
landet er assosiert medlem av EU
Artikkelside
aspirere
aspirera
verb
Vis bøying
Uttale
aspireˊre
Opphav
av
latin
aspirare
‘puste til noko’, av
ad
‘til’ og
spirare
‘puste, ande’
Tyding og bruk
streve
, ha ambisjonar om, vere kandidat til
Døme
aspirerande forfattar
;
aspirere mot det profesjonelle
i
språkvitskap
: uttale ein språklyd med ein tydeleg pustelyd etter (
eller
meir sjeldan) føre
Døme
p, t og k er aspirerte lydar i norsk
Faste uttrykk
aspirere til
trå, streve, stunde etter (noko)
;
ha sjanse til å bli eller få (noko)
aspirere til ei stilling i departementet
Artikkelside
assurere
assurera
verb
Vis bøying
Uttale
asureˊre
Opphav
frå
fransk
,
av
mellomalderlatin
assecurare
;
av
latin
ad
‘til’ og
securus
‘trygg’
Tyding og bruk
trygde
Døme
assurere mot brann og tjuveri
Artikkelside
assimilere
assimilera
verb
Vis bøying
Uttale
asimileˊre
Opphav
av
latin
assimilare
‘gjere lik’, av
ad
‘til’ og
similis
‘lik’
Tyding og bruk
gjere heilt
eller
delvis lik
;
smelte saman
Døme
dei tilflytta vart snart assimilerte i bygdesamfunnet
ta opp og gjere til ein homogen del av seg sjølv
Døme
assimilere framande kulturelement
i fysiologi: (ta
eller
suge opp i seg og) lage om næringsemne til sambinding(ar) som går inn som ein del av organismen
Døme
plantene assimilerer karbondioksid
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100