Nynorskordboka
attrahere
attrahera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å attraheraå attrahere | attraherer | attraherte | har attrahert | attraher! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
attrahert + substantiv | attrahert + substantiv | den/det attraherte + substantiv | attraherte + substantiv | attraherande |
Opphav
latin av ad ‘til’ og trahere ‘dra’Tyding og bruk
dra til seg;
tiltrekkje