Nynorskordboka
attestere
attestera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å attesteraå attestere | attesterer | attesterte | har attestert | attester! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| attestert + substantiv | attestert + substantiv | den/det attesterte + substantiv | attesterte + substantiv | attesterande |
Opphav
latin attestari av ad ‘til’ og testari ‘vitne’Tyding og bruk
stadfeste (skriftleg)
Døme
- attestere ei avskrift