Nynorskordboka
avertere
avertera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å averteraå avertere | averterer | averterte | har avertert | averter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avertert + substantiv | avertert + substantiv | den/det averterte + substantiv | averterte + substantiv | averterande |
Uttale
averteˊreOpphav
gjennom fransk; frå latin advertere ‘vende seg til, imot’, av ad ‘til’ og vertere ‘vende’Tyding og bruk
kunngjere med annonse;
Døme
- avertere i avisa;
- avertere etter hus;
- stillinga er avertert ledig