Nynorskordboka
aspirere
aspirera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å aspireraå aspirere | aspirerer | aspirerte | har aspirert | aspirer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| aspirert + substantiv | aspirert + substantiv | den/det aspirerte + substantiv | aspirerte + substantiv | aspirerande |
Uttale
aspireˊreOpphav
av latin aspirare ‘puste til noko’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ande’Tyding og bruk
- streve, ha ambisjonar om, vere kandidat til
Døme
- aspirerande forfattar;
- aspirere mot det profesjonelle
- i språkvitskap: uttale ein språklyd med ein tydeleg pustelyd etter (eller meir sjeldan) føre
Døme
- p, t og k er aspirerte lydar i norsk
Faste uttrykk
- aspirere tiltrå, streve, stunde etter (noko);
ha sjanse til å bli eller få (noko)- aspirere til ei stilling i departementet