Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
55 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

gjenge 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra flertall av tysk Gang

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • komme ut av gjenge;
    • være i god(t) gjenge
  2. spor, rille på skrue, mutter, rør og lignende, skruegang
    Eksempel
    • skru en mutter over gjengen;
    • flate, runde gjenger;
    • innvendige, utvendige gjenger
  3. nøklegang i lås
    Eksempel
    • låsgjenge
Artikkelside

øyeskrue

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skrue med øye (1, 7) i stedet for hode (4)
Artikkelside

trisse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, beslektet med norrønt triza ‘skrue, spiral’; fra middelalderlatin tricia

Betydning og bruk

hjul med fure for tau eller line;
jamfør trinse (1
Artikkelside

treskrue

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skrue med spiss til å skru i tre
Artikkelside

teite

verb

Betydning og bruk

hale eller skru teit, stramme
Eksempel
  • teite (opp) et vant;
  • teite en skrue
Artikkelside

stjerneskrue

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skrue med krysspor på hodet
Artikkelside

stillskrue, stilleskrue

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skrue til å stille (3 inn maskin eller instrument med
Artikkelside

snekke 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

skrue med trapesformet gjenge til å drive tannhjul eller skyve en tannstang
Eksempel
  • styresnekke – på kjøretøyer
Artikkelside

skruemutter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mutter til å skru inn på skrue
Artikkelside

skru 2

verb

Betydning og bruk

  1. dreie skrue eller skrueinnretning
    Eksempel
    • skru i en skrue;
    • skru av et hjul;
    • skru av, på radioen;
    • skru opp, ned en parafinlampe
  2. sette i roterende bevegelse
    Eksempel
    • skru ballen i mål
  3. Eksempel
    • skuta ble skrudd ned av drivisen
  4. Eksempel
    • skru utviklingen tilbake;
    • skru prisene i været

Faste uttrykk

  • skru sammen
    sette sammen med skruer
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

links

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. venstre, venstrehands;
    motsett rechts (1)
    Døme
    • ein skrue med links gjenge
  2. brukt som adverb: mot venstre eller med venstre hand
    Døme
    • mutteren går links;
    • ho boksar links

Faste uttrykk

  • skyte links
    støtte våpen mot venstre skulder og fyre av med venstre hand;
    jamfør linksskyttar
    • han skyt links
Artikkelside

mangle 1

mangla

verb

Opphav

av tysk mangeln; jamfør mangel

Tyding og bruk

  1. vere utan, ikkje ha, vante, sakne
    Døme
    • mangle pengar;
    • mangle retningssans
    • brukt som adjektiv:
      • det kjem av manglande vilje
  2. vere borte, ikkje finnast, skorte
    Døme
    • det manglar ein skrue i motoren;
    • det manglar ikkje på hjartelag
  3. vere i vegen med;
    Døme
    • det manglar henne ingen ting

Faste uttrykk

  • det skulle berre mangle
    brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
Artikkelside

klemskrue

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skrue til å halde noko fast med
Døme
  • presse fast med ein klemskrue
Artikkelside

ha ein skrue laus

Tyding og bruk

vere litt skrullete;
Sjå: laus, skrue
Artikkelside

gjenge 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gengi ‘følgje, hjelp’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha sitt gjenge der i huset
  2. gang (3–4), utvikling, drift, funksjon;
    Døme
    • arbeidet er i godt gjenge;
    • livet har kome i sitt gamle, vande gjenge;
    • kome ut av gjenge;
    • alt har sitt gjenge – sin eigen måte e l
  3. spiralforma spor, rille på skrue, mutter, røyr og liknande;
  4. spor eller rom som ein mekanisme går (rundt) i, til dømes for nøkkel i ein lås, for aksling i eit lager, for hengsle på dør
Artikkelside

vindar

substantiv hankjønn

Opphav

av vinde (2

Tyding og bruk

stokk til å vri rundt ein skrue (i ei presse) med
Artikkelside

underleg

adjektiv

Opphav

av under (1

Tyding og bruk

  1. ikkje naturleg eller vanleg;
    Døme
    • ein underleg skapning, fyr, skrue;
    • underlege hus, terrengformasjonar;
    • underleg åtferd, skikk;
    • ein underleg lyd;
    • det underlege var at …;
    • underleg nok så gjekk det;
    • ei underleg stemning, kjensle, glede;
    • bli så underleg glad
  2. rar i hugen eller kroppen;
    (brått) øren, i ulag
    Døme
    • eg vart brått så underleg
  3. Døme
    • det var da underleg greier el. underleg til greier;
    • underleg til styr på deg da
Artikkelside

trisse 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med norrønt triza ‘skrue, spiral’

Tyding og bruk

hjul eller skive med spor i omkrinsen til snor, reim, tau eller liknande;
Døme
  • trissa i ei taljeblokk
Artikkelside

treskrue

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skrue med konisk form til å skrue inn i tre (1, 2)
Artikkelside

teite

teita

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • teite (opp) eit vant;
    • teite ein skrue
  2. bli stram, spent
    Døme
    • kjettingen teitar (opp)
Artikkelside
Side 2 av 4