Bokmålsordboka
teite
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å teite | teiter | teita | har teita | teit! |
| teitet | har teitet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| teita + substantiv | teita + substantiv | den/det teita + substantiv | teita + substantiv | teitende |
| teitet + substantiv | teitet + substantiv | den/det teitede + substantiv | teitede + substantiv | |
| den/det teitete + substantiv | teitete + substantiv | |||
Betydning og bruk
hale eller skru teit, stramme
Eksempel
- teite (opp) et vant;
- teite en skrue