Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
73 treff
Bokmålsordboka
31
oppslagsord
møkk
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mykr
Betydning og bruk
avføring fra dyr
;
fast dyregjødsel
;
frau
,
hevd
(
1
I
, 2)
Eksempel
kjøre
møkk
;
de spredde møkk på jordene
som etterledd i ord som
hestemøkk
kumøkk
skitt
(
1
I
, 2)
,
søle
(
1
I
, 1)
,
smuss
Eksempel
det er
møkk
på gulvet
skrap
(2)
Eksempel
billige plastleker er noe
møkk
Faste uttrykk
som hakka møkk
i store mengder
billettene gikk som hakka møkk
;
boka solgte som hakka møkk
Artikkelside
søppel
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
sope
Betydning og bruk
bøss
,
rusk
(
2
II)
;
(husholdnings)avfall
Eksempel
kjøre, tømme
søppel
skrap
,
skitt
(
1
I
, 3)
Eksempel
filmen er bare
søppel
Artikkelside
skrammel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skramle
Betydning og bruk
skramlende lyd
Eksempel
skrammel
og leven
skrap
,
skrot
Eksempel
gammelt
skrammel
Artikkelside
rukkel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
rugge
(
2
II)
og
rugle
(
2
II)
Betydning og bruk
noe som er falleferdig, skrap
Eksempel
riv hele
rukkelet!
Artikkelside
elendighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
elendig
(1)
;
fattigdom
,
lidelse
eller
nød
Eksempel
verdens
elendighet
;
nød og
elendighet
;
det ble bare
elendighet
fysisk eller psykisk dårlig tilstand
;
plage
(
1
I)
Eksempel
gikt og annen
elendighet
det å være
elendig
(2)
;
makkverk
,
skrap
Artikkelside
kram
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kram
;
fra
lavtysk
‘telttak, handelsbu’
Betydning og bruk
billige småvarer
skrap
Eksempel
bare noe
kram
Artikkelside
juks
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
latin
jocus
‘spøk’
Betydning og bruk
det å
jukse
(
3
III
, 1)
Eksempel
fare med
juks
og bedrag
dårlig arbeid,
skrap
(2)
Eksempel
dette er skikkelige varer, ikke noe juks
Artikkelside
herk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
harki
‘skrap’,
herki
‘stakkar’
Betydning og bruk
dårlige saker, skrap
Eksempel
de gamle maskinene var bare
herk
noe plagsomt
Eksempel
biltrafikk er noe ordentlig
herk
ramp
,
pøbel
Artikkelside
skrot
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
‘snitt, avskåret stykke’, av
scroten
‘skjære av, i stykker’
Betydning og bruk
avfall
,
skrap
,
rask
(
1
I)
;
som adjektiv
:
Eksempel
det var skrot!
–
skitt, ille
en mynts bruttovekt
Artikkelside
gammel
,
gammal
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gamall
,
jamfør
eldre
;
eldst
Betydning og bruk
som har levd lenge
;
av høy alder
;
merket av elde
Eksempel
en
gammel
mann
;
den gamle kvinnen
;
den gamle hunden
;
se
gammel
ut
;
bli gammel før tiden
brukt
som substantiv
:
unge og gamle
om ting: som har vært til eller vært i bruk lenge
;
dårlig på grunn av elde
;
utslitt
(1)
Eksempel
et gammelt hus
;
gamle klær
;
gammelt brød
;
verdifulle, gamle bilder
;
de gamle møblene var de fineste
;
dette er bare noe
gammelt
skrap
brukt som
adverb
det lukter gammelt av sengetøyet
tradisjonell
,
vanlig
,
velkjent
Eksempel
gamle fraser
;
gamle takter
;
han var fortsatt den gamle, gode
;
av godt,
gammelt
merke
;
en god,
gammel
skikk
;
det er den gamle historien
;
et
gammelt
ord sier at …
brukt som
substantiv
de kombinerte gammelt og nytt da de innredet huset
som har sitt opphav i fortiden
;
som har vart lenge
Eksempel
vi er gamle venner
;
gammelt
vennskap
;
gammel gjeld
;
slå den gamle rekorden
som har vært lenge i en bestemt rolle, et bestemt yrke
eller lignende
;
erfaren
Eksempel
en
gammel
jeger
;
en
gammel
kjenning av politiet
;
uttale seg som
gammel
sjømann
;
være
gammel
i gamet
som var før
;
tidligere
Eksempel
her gikk den gamle veien
;
i
gammel
tid
;
de gamle romere
;
både den gamle og den nye læreren møtte opp
av en viss alder
Eksempel
hun er 17 år
gammel
;
hvor
gammel
er du?
ikke være gammel nok til å kjøpe alkohol
Faste uttrykk
den gamle verden
fellesbetegnelse for de verdensdelene som oldtidens europeere kjente: Europa, Asia og Afrika
;
til forskjell fra
den nye verden
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra gammelt av
fra lang tid tilbake (og fremdeles)
her har det fra gammelt av vært drevet reindrift
gammel vane er vond å vende
det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
i gamle dager
før i tiden
i gammel tid
før i tiden
på sine gamle dager
i alderdommen
ved det gamle
som før
;
uendret
Artikkelside
Nynorskordboka
42
oppslagsord
møl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mylje
‘knuse, smuldre’
Tyding og bruk
verdilaust produkt
;
makkverk
,
skrap
(2)
,
tøv
Døme
boka er berre møl
;
ho lirte av seg masse møl
Artikkelside
møk
,
møkk
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mykr
Tyding og bruk
avføring frå dyr
;
fast dyregjødsel
;
frau
,
hevd
(
1
I
, 2)
Døme
køyre møk
;
dei spreidde
møk
på jorda
som etterledd i ord som
hestemøk
kumøk
skit
(
1
I
, 1)
,
søle
(
1
I
, 1)
,
smuss
Døme
det er
møk
på golvet
skrap
(2)
Døme
billige plastleiker er berre noko
møk
Faste uttrykk
som hakka møk
i store mengder
billettane gjekk som hakka møk
;
boka selde som hakka møk
Artikkelside
elendigheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
elendig
(1)
;
fattigdom
;
liding
;
naud
(2)
Døme
vere vitne til elendigheita
fysisk eller psykisk dårleg tilstand
;
plage
(
1
I)
det å vere
elendig
(2)
;
makkverk
;
skrap
(2)
Artikkelside
gammal
,
gamal
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gamall
,
jamfør
eldre
;
eldst
Tyding og bruk
som har levd lenge
;
tilårskomen
;
merkt av elde
Døme
ein
gammal
mann
;
den gamle kvinna
;
den gamle hesten
;
gamle folk
;
bli
gammal
og grå
;
bli
gammal
før tida
brukt som
substantiv
dei gamle i samfunnet
;
både gamle og unge var samla
om ting: som har vore til
eller
vore i bruk lenge
;
dårleg som følgje av elde
;
utsliten
(1)
Døme
ei
gammal
stove
;
gamle klede
;
ein gammal ljå
;
ei verdifull gammal sølje
;
ta vare på dei gamle trehusa
;
noko
gammalt
skrap
;
gammal
mat
brukt som
adverb
det luktar
gammalt
av fisken
tradisjonell
,
hevdvunnen
,
velkjend
Døme
gamle segner
;
gamle viser
;
gamle sanningar
;
den same gamle leksa
;
på den gamle måten
brukt som
substantiv
:
gammalt
og nytt side om side
;
fortelje
gammalt
med opphav i fortida
;
som har eksistert lenge (slik det no er)
Døme
gamle vener
;
gammal
usemje
;
gammal venskap
;
gammal
gjeld
;
garden er
gammal
i ætta
som har vore lenge i ei viss rolle, eit visst yrke
eller liknande
;
røynd
(
2
II)
Døme
ein
gammal
tråvar
;
du er den gode gamle
;
vere
gammal
i tralten
;
han vart ikkje
gammal
der i garden
som var før
;
tidlegare
Døme
den gamle vegen gjekk der
;
i det gamle Hellas
;
den gamle og den nye formannen
;
dei gamle romarane
;
den gamle teljemåten
;
det gamle året
brukt som
adverb
gammalt
var det slik
av ein viss alder
Døme
ho er ti år
gammal
;
kor
gammal
er du?
eg er like
gammal
som du
;
ho er ikkje
gammal
nok til å byrje på skulen
Faste uttrykk
den gamle verda
fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika
;
til skilnad frå
den nye verda
etter gammalt
som før i tida
slik seier dei etter
gammalt
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå gammalt av
frå langt attende i tid (og framleis)
her har dei drive med ysting av geitemjølk frå gammalt av
gammal vane er vond å vende
det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
i gamle dagar
før i tida
i gammal tid
før i tida
med det gamle
som før
;
uendra
på sine gamle dagar
i alderdomen
Artikkelside
pjank
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
eldre
dansk
pank
og
islandsk
pjönkur
‘bylt’
;
samanheng med
pakk
og
pakke
(
1
I)
Tyding og bruk
pargas
(1)
,
pikkpakk
Døme
ho pakka i hop pjanket sitt
pargas
(2)
,
skrap
(2)
Døme
berre noko pjank
Artikkelside
kram
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kram
;
frå
lågtysk
‘telttak over handelsbu’
Tyding og bruk
billige småvarer
;
lette handelsvarer
skrap
(2)
;
(verdilause) småting
Artikkelside
juks
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
jocus
‘spøk, skjemt’
Tyding og bruk
det å
jukse
(
3
III
, 1)
Døme
fare med juks
dårleg arbeid,
skrap
(2)
Døme
selje noko juks
Artikkelside
pjusk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tjafs
skrap
(2)
Artikkelside
herk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
harki
‘skrot’,
herki
‘stakkar’
;
samanheng
med
hark
(
2
II)
Tyding og bruk
dårlege saker, skrap
;
dårleg gjort arbeid
Døme
dette vart berre noko herk
noko plagsamt
Døme
isjias er noko herk å få
ramp, pøbel
Artikkelside
hark
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
harke
(
4
IV)
Tyding og bruk
skrap
,
skrot
,
kram
(
1
I)
Døme
det er berre noko hark
det at noko går tungt
eller
trått
;
mødesam gang
veikleik, vesaldom, låk tilstand
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100