Artikkelside

Bokmålsordboka

skrot

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et skrotskrotetskrotskrotaskrotene

Opphav

fra tysk ‘snitt, avskåret stykke’, av scroten ‘skjære av, i stykker’

Betydning og bruk

  1. som adjektiv:
    Eksempel
    • det var skrot!skitt, ille
  2. en mynts bruttovekt