Artikkelside

Nynorskordboka

pjank

substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein pjankpjankenpjankarpjankane
inkjekjønneit pjankpjanketpjankpjanka

Opphav

jamfør eldre dansk pank og islandsk pjönkur ‘bylt’; samanheng med pakk og pakke (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho pakka i hop pjanket sitt
  2. Døme
    • berre noko pjank