Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
61 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
kommisjonær
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
kommisjon
Betydning og bruk
person som har fullmakt til å utføre noe på vegne av en annen
;
jamfør
kommittent
Eksempel
kommisjonær
for Norsk Tipping
Artikkelside
kommisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
latin
;
jamfør
komité
Betydning og bruk
utvalg med et bestemt oppdrag
som etterledd i ord som
eksamenskommisjon
granskingskommisjon
kontrollkommisjon
fullmakt til å utføre noe for en annen
;
verv
(
2
II
, 1)
,
oppdrag
Eksempel
ha i
kommisjon
godtgjøring for
kommisjonær
Artikkelside
kommittere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
overdra verv
;
gi fullmakt til å utføre noe
Faste uttrykk
kommittere seg til
gi bindende utsagn om
Artikkelside
kommittent
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
komité
Betydning og bruk
person som gir en annen et oppdrag
eller
en fullmakt
;
person som overlater til en annen å drive handel for seg
;
jamfør
kommisjonær
Artikkelside
kommissær
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
middelalderlatin
,
av
latin
committere
;
se
komité
Betydning og bruk
person med offentlig fullmakt
;
fullmektig
(1)
som etterledd i ord som
grensekommissær
høykommissær
i Sovjetunionen fram til 1942: partipolitisk embetsmann med kontrollfunksjon
;
jamfør
folkekommissær
Artikkelside
mandatar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mandat
Betydning og bruk
person som har fullmakt til å gjøre noe for en annen
Artikkelside
mandat
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
mandare
‘pålegge, gi i oppdrag’
Betydning og bruk
myndighet
(1)
,
fullmakt
(1)
Eksempel
ha
mandat
til å gjøre noe
;
ha
mandat
fra styret
arbeidsoppgave, oppdrag
Eksempel
nemnda har fått et vidt
mandat
verv som representant i en folkevalgt forsamling
;
plass på Stortinget
eller lignende
Eksempel
partiet tapte et
mandat
ved siste valg
;
nedlegge
mandatet
sitt
styring, forvaltning, overhøyhet, særlig over tidligere kolonier
Faste uttrykk
bundet mandat
standpunkt som er avgjort på forhånd
møte med bundet mandat
Artikkelside
unntakstilstand
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
krisetilstand,
for eksempel
krig
eller
opprør, da landets regjering får fullmakt til å treffe særbestemmelser,
for eksempel
innføre sensur
eller
særdomstoler
Artikkelside
prokura
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
;
av
latin
procurare
‘sørge for’
Betydning og bruk
fullmakt til å forhandle på en annens vegne, fullmakt til å undertegne dokumenter
Eksempel
ha
prokura
Faste uttrykk
per prokura
etter fullmakt,
forkorting
p.p.
Artikkelside
e.f.
forkorting
Betydning og bruk
forkorting
for
etter fullmakt
;
jamfør
fullmakt
Artikkelside
Nynorskordboka
31
oppslagsord
kommissær
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
mellomalderlatin
,
av
latin
committere
;
sjå
komité
Tyding og bruk
person med offentleg fullmakt eller ombod
som etterledd i ord som
grensekommissær
høgkommissær
i Sovjetunionen fram til 1942: partipolitisk embetsmann med kontrollfunksjon
;
jamfør
folkekommissær
Artikkelside
kommissarisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
kommissær
Tyding og bruk
som har fullmakt
;
som er oppnemnd
Døme
ein kommissarisk statsråd under krigen
Artikkelside
kommisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
;
jamfør
komité
Tyding og bruk
utval med eit særskilt oppdrag
som etterledd i ord som
eksamenskommisjon
granskingskommisjon
kontrollkommisjon
fullmakt til å utføre noko for ein annan
;
verv
(
2
II)
,
oppdrag
Døme
få i kommisjon
;
gje ut boka i kommisjon på eit forlag
godtgjersle for
kommisjonær
Artikkelside
mandat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
mandare
‘påleggje, gje i oppdrag’
Tyding og bruk
fullmakt
Døme
ha mandat til å gjere noko
;
ha mandat frå styret
arbeidsoppgåve, oppdrag
Døme
nemnda har fått eit vidt mandat
verv som representant i ei folkevald forsamling
;
plass på Stortinget
eller liknande
Døme
partiet fekk to nye mandat ved valet
styring, forvalting, overhøgd, særleg over tidlegare koloniar
Faste uttrykk
bunde mandat
standpunkt som er avgjort på førehand
dei fekk bunde mandat frå partiet
Artikkelside
mandatar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mandat
Tyding og bruk
person som har fullmakt til å gjere noko for ein annan
Artikkelside
per prokura
Tyding og bruk
etter fullmakt
;
forkorta
p.p.
;
Sjå:
prokura
Artikkelside
bunden
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
binde
Tyding og bruk
som må følgje visse reglar, eit visst mønster
eller liknande
;
pålagd, forpliktande
;
ikkje fri
Døme
bunde mandat
;
bunden fullmakt
;
bunden arbeidstid
;
dei bundne kostnadene på budsjettet har auka
i
språkvitskap
, om
substantiv
og
adjektiv
: som står i ei form som tener til å individualisere og peike ut som kjend
Døme
«guten» er bunden form eintal av «gut»
;
dei bundne formene av substantiva
brukt som etterledd i samansetningar
i ord som
jordbunden
stadbunden
tradisjonsbunden
Faste uttrykk
bunden form
stil som følgjer visse faste reglar, særleg med omsyn til rim og rytme
Shakespeare skreiv stort sett i bunden form
Artikkelside
prokura
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
‘fullmakt’
;
av
latin
procurare
‘syte for’
Tyding og bruk
fullmakt til å skrive under
eller
tinge på vegner av (den ansvarlege leiaren for ei) forretningsverksemd
Døme
styret kan gje forretningsføraren prokura
Faste uttrykk
per prokura
etter fullmakt;
forkorta
p.p.
og
pr.pr.
Artikkelside
fullmektig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fullmakt
Tyding og bruk
fullmaktshavar
;
representant
funksjonær i
offentleg
eller
privat teneste
som etterledd i
til dømes
politifullmektig
prosessfullmektig
Artikkelside
fullmaktshavar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som har fått fullmakt
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100