Bokmålsordboka
kommisjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kommisjon | kommisjonen | kommisjoner | kommisjonene |
Opphav
gjennom fransk, fra latin; jamfør komitéBetydning og bruk
- utvalg med et bestemt oppdrag
- som etterledd i ord som
- eksamenskommisjon
- granskingskommisjon
- kontrollkommisjon
- fullmakt til å utføre noe for en annen;
Eksempel
- ha i kommisjon
- godtgjøring for kommisjonær