Nynorskordboka
fullmektig
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein fullmektig | fullmektigen | fullmektigar | fullmektigane |
Opphav
av fullmakt; av forelda adjektiv ‘som har fullmakt’Tyding og bruk
- person som har fullmakt (1)
- funksjonær i offentleg eller privat teneste
- som etterledd i ord som
- politifullmektig
- prosessfullmektig