Artikkelside

Nynorskordboka

prokura

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
kjønn	eintal		fleirtal
kjønn	ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
hankjønn	ein prokura	prokuraen	prokuraer	prokuraene
inkjekjønn	eit prokura	prokuraet	prokura	prokuraa

Opphav

frå italiensk ‘fullmakt’; av latin procurare ‘syte for’

Tyding og bruk

fullmakt til å skrive under eller tinge på vegner av (den ansvarlege leiaren for ei) forretningsverksemd

Døme

styret kan gje forretningsføraren prokura

Faste uttrykk

per prokura
etter fullmakt; forkorta p.p. og pr.pr.